Bill Clinton

Clinton ble født i Hope i delstaten Arkansas og vokste opp under småkår. Faren, en omreisende selger, døde i en bilulykke kort etter sønnens fødsel. Mora, Virginia Dell Blythe, utdannet seg til sjukepleier, mens mormora tok seg av barnet. Seinere giftet mora seg på nytt med Roger Clinton. Til tross for et turbulent ekteskap preget av stefarens alkoholproblemer og konemishandling, tok Bill Clinton formelt stefarens etternavn i 15-årsalderen.

Clinton fattet tidlig interesse for politikk, og tok i 1968 en bachelorgrad i internasjonal politikk ved Georgetown University i Washington D.C. I studietida jobbet han som assistent for senator James William Fulbright, Arkansas-demokraten som ledet senatets utenrikskomite. Fulbright var en markant kritiker av Vietnamkrigen, noe som preget Clintons eget politiske syn. Fra 1968 til 1970 studerte Clinton ved Universitetet i Oxford på et prestisjetungt Rhodes-stipend. Han tok senere juridisk embetseksamen ved Yale University i 1973. Det var der han møtte Hillary Rodham som han giftet seg med i 1975 og som ble en sentral partner i Clintons politiske karriere.

Etter et kort opphold som lærer ved University of Arkansas School of Law stilte Clinton til valget til Representanthuset i 1974. Han tapte knepent, men fire år seinere vant han guvernørvalget i Arkansas. I en alder av trettito år ble en av de yngste guvernørene i USA noensinne. Han ble ikke gjenvalgt i 1980, men gjorde et politisk comeback og ble gjenvalgt flere ganger. Evnen til å reise seg etter nederlag ga ham kallenavnet «The Comeback Kid».

Under demokratenes nominasjonskamp i 1992 ble Clinton, som manglet rikspolitisk erfaring, regnet som en outsider. Men han var et frisk pust for Demokratene og føyde til side kjente og eldre demokratiske kandidater. Clinton ble den tredje yngste presidenten i USAs historie og den første presidenten fra babyboom- eller 68-generasjonen. Sammen med visepresidentkandidaten Al Gore vant Clinton (43 prosent) over den sittende presidenten George H. W. Bush (37,4 prosent) og den uavhengige kandidaten Ross Perot (18, 9 prosent). Ved valget i 1996 ble Clinton og Gore gjenvalgt med overbevisende margin (49,2 prosent) mot den republikanske motkandidaten Bob Dole (40,7 prosent) og Reformpartiets Ross Perot (8 prosent).

Clinton hadde med seg et flertall i begge kammer i Kongressen fram til mellomvalget i 1994. Da fikk Republikanerne flertall i Senatet og tok kontroll også over Representanthuset for første gang på 40 år. Republikanerne beholdt flertallet i Kongressen i Clintons andre presidentperiode. Polariseringen blant rikspolitikerne i Washington økte sterkt under Clinton og kjennetegnet amerikansk politikk etter millenniumskiftet.

I tillegg til motstanden i Kongressen tærte skandaler på Clintons politiske kapital. Han ble etterforsket for økonomiske lovbrudd under guvernørtida, men beskyldningene om korrupsjon rente ut i sand. Sexskandaler var det flere av, og Clintons forhold til en ung, kvinnelig medarbeider, Monica Lewinsky, endte med riksrett i 1998. Clinton ble tiltalt for å ha løyet til Kongressen om forholdet og for å ha motarbeidd etterforskningen av saken. Clinton ble frikjent av Senatet i 1999.

Allerede som guvernør viste Clinton seg som en pragmatisk og sentrumsorientert politiker. Som president utviklet han den sentrumsorienterte politikken, kjent som «Den tredje vei». Sammen med Storbritannias statsminister Tony Blair gikk Clinton i bresjen for denne politikken, i ettertida kjent som nyliberalisme. Målet var ikke å avskaffe velferdsstaten, men å redusere statens rolle og effektivisere velferdsordningene. Politikken innebar sterkere markedsstyring med avregulering av næringslivet, spesielt i finans- og teknologisektoren, utstrakt bruk av new public mangement og til dels privatisering i offentlig sektor. Clinton innførte arbeid for trygd (workfare), skjerpet straffene for lovbrudd i kriminallovgivningen og slo hardt ned på ulovlig innvandring ved å innføre strengere grensekontroll. Denne politikken fikk tverrpolitisk støtte i Kongressen og markerte en tydelig dreining bort fra tradisjonelle liberale verdier og demokratisk sosialpolitikk.

Clinton brøt også med den demokratiske partitradisjonen ved å redusere budsjettunderskuddet som hadde økt sterkt også under hans republikanske forgjengere. I Clintons siste periode ble det overskudd på statsbudsjettet, og det var første gang siden 1960-tallet. Den historisk kraftig økonomiske oppturen i 1990-åra gjorde det mulig for Clinton å lykkes med budsjettpolitikken.

Men Clinton forsøkte også å videreføre demokratisk, progressiv reformpolitikk, men fikk for lite oppslutning i Kongressen. Det gjaldt først og fremst en omfattende helsereform for å sikre amerikanere helseforsikring som kona Hillary Clinton hadde ansvar for. Clinton møtte også motstand mot homofil likestilling i militæret. Men arbeidet med helsereformen bante vei for den mindre ambisiøse helseplanen, Obamacare, som ble vedtatt i 2010, og i samme år ble homofile akseptert i militæret. Clinton klarte også å unngå kutt i de tunge velferdsordningene som folketrygden (social security) og Medicare som var under republikansk angrep.

Som delstatsguvernør hadde Clinton lite erfaring fra utenrikspolitikk, men kom til å spille en viktig rolle i omleggingen av poltikken etter den kalde krigen. Utenrikspolitikken under Clinton var mer i samsvar med Demokratenes tradisjonelle, aktivistiske lederrolla internasjonalt. I handelspolitikken gikk han i bresjen for globalisering og inngikk flere internasjonale avtaler for å lette handel mellom land, blant annet Nafta, en kontroversiell, regional avtale som økonomisk knyttet landa i Nord-Amerika tettere sammen. Han åpnet også opp for større handel med Kina og land i Øst-Asia som Vietnam. Clinton opptrådte dessuten som megler i internasjonale konflikter i Midtøsten (Oslo-avtalen 1993) og Nord-Irland (Langfredagsavtalen 1998).

Clinton videreførte USAs intervensjonspolitikk, men begrunnelsen var ny. Amerikansk inngripen i Somalia og på Balkan (Bosnia og Kosovo) var, ifølge Clinton administrasjon, humanitære intervensjoner for å avverge drap og lidelse blant sivilbefolkningen. Intervensjonen i Somalia gikk galt, mens de militære operasjonene på Balkan var, i alle fall sett med amerikanske briller, vellykket. Under Clinton ble Natos profil endret fra å være en forsvarsordning for å beskytte vestlige land mot Sovjetunionen til å være en organisasjon som skulle bruke sin makt til å sikre politisk stabilitet og beskytte menneskerettigheter verden over. I 1990-åra ble også flere østeuropeiske land innlemmet i Nato.

Tross i Lewinsky-affæren og riksrettssaken ble Clinton en av USAs mest populære presidenter. Hans slagord under valgkampen i 1992, It’s the economy stupid, kan til dels forklare Cllintons folkelige popularitet så vel som den relativt positive vurderingen blant akademikere. Under Clintons lederskap eide flere amerikanere sitt eget bolig, arbeidsløsheten var på et bunnivå, børsnoteringer gikk til værs og bedriftene gikk med overskudd. Partipolitisk ble Det demokratiske partiet fornyet og styrket i konkurranse med republikanerne til dels takket være Bill Clintons snuoperasjon. Bill Clinton blir husket som en karismatisk men pragmatisk politiker med politisk teft, men også med en noe frynsete moral.

Kritikerne av Clinton ser mer på langtidsvirkninger av hans politiske veivalg. Ideologisk og i praktisk politikk forlot han den tradisjonelle demokratiske reformpolitikken og omfanget etter hvert nyliberalisme. Etter at den økonomiske veksten fra 1990-åra flatet ut har nyliberalisme skapt store utfordringer i amerikansk politikk. Sosial ulikhet, konsekvenser av en uregulert finanssektor og negative følger av globalisering gjennom Nafta og andre handelsavtaler har preget den politiske debatten i USA etter 2000.

Etter at Clinton gikk av som president i 2001 har han engasjert seg internasjonale spørsmål med å bekjempe fattigdom og motvirke klimaendringer. Clinton er fortsatt synlig i amerikansk politikk, særlig i valgkampene, blant annet til støtte for de demokratiske presidentkandidatene. Clintons ettermæle har blitt gjenstand for debatt i lys av offentliggjorte rettsdokumenter knyttet til den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein . Imidlertid har det ikke framkommet anklager om lovbrudd mot den tidligere presidenten.

• Presidenter i USA (liste)
• Presidenten i USA
• USAs politiske system

• 1992 United States presidential debate – Town hall-debatten
• Clinton Presidential Library: Tale om ulovlig immigrasjon i 1995
• PBS/American Experience: Clinton

• Bill Clinton: Mitt liv (Aschehoug, 2004).
• Bill Clinton: Giving: How Each of Us Can Change the World (Knopf, 2007)
• Nelson Lichtenstein og Judith Stein: A Fabulous Failure: The Clinton Presidency and the Transformation of American Capitalism (Princeton University Press 2023)
• Michael Nelson m.fl. (red.): Inside the Presidency of Bill Clinton (Cornell University Press, 2016)