Statnett
| Statnett | |
|---|---|
 | |
 | |
| Offisielt navn | Statnett SF |
| Org.form | Statsforetak |
| Org.nummer | 962986633 |
| Bransje | Strømforsyningsindustri, elektrisitetsforsyning |
| Etablert | 20. desember 1991[1][2] |
| Eier(e) | Energidepartementet |
| Datterselskap | Elhub |
| Eierandel i | NordLink NorNed Nord Pool |
| Hovedkontor | Nydalen[3] |
| Land | Norge |
| Produkt(er) | Overføringsnett |
| Styreleder | Nils Kristian Nakstad (2022)[4] |
| Adm.dir. | Elisabeth Vike Vardheim (1. juni 2024)[5][6] |
| Antall ansatte | 2 372[7] (2025) |
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en) |
Statnett SF er et norsk statsforetak som er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og eier og driver transmisjonsnettet, tidligere kalt sentralnettet. Som systemansvarlig sørger Statnett for at det til enhver tid er balanse mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft, og foretaket drifter også kraftforbindelsene til utlandet. Statnett eies av staten ved Energidepartementet.[8][9]
Stortinget vedtok i 1991 å dele Statskraftverkene i to statsforetak, Statkraft SF for kraftproduksjon og Statnett SF for nettdrift. Statnett kom i drift fra 1. januar 1992. Foretaket er en av de tre rollene i den norske kraftbransjen som energiloven av 1990 skilte fra hverandre: produksjon, nett og marked.
Eierskap og styring
[rediger | rediger kilde]Staten eier Statnett gjennom Energidepartementet. Eierskapet utøves av departementet gjennom foretaksmøtet, som er foretakets øverste myndighet. Foretaksmøtet velger de eiervalgte styremedlemmene, mens de ansattvalgte velges av og blant de ansatte etter reglene i statsføretakslova.[10] Inntil 1. januar 2024 lå eierskapet hos Olje- og energidepartementet, som da skiftet navn til Energidepartementet.[11]
Konsernsjef er Elisabeth Vike Vardheim, som ble fast ansatt i stillingen fra 1. november 2024 etter en periode som konstituert leder fra 1. juni samme år. Styreleder er Nils Kristian Nakstad, valgt i 2022.[12] Statnett hadde 2 372 ansatte ved utgangen av 2025 og har hovedkontor i Nydalen i Oslo, med administrasjonskontorer blant annet i Alta, Trondheim og Sandnes.[13]
Oppgaver
[rediger | rediger kilde]Statnett har to hovedroller som ikke skal forveksles: foretaket er både eier og operatør av transmisjonsnettet, og det er systemansvarlig for hele det norske kraftsystemet. Rollen som regulator ligger hos NVE og energiklagenemnda, ikke hos Statnett.
Som systemansvarlig har Statnett konsesjon fra NVE etter forskrift om systemansvaret i kraftsystemet.[14] Ansvaret innebærer å holde balanse mellom produksjon og forbruk, opprettholde riktig spenning og frekvens, sikre tilstrekkelig reservekapasitet og ha beredskap for feilsituasjoner.[9] Når Statnett som systemansvarlig fatter enkeltvedtak, utøver foretaket offentlig myndighet, og denne virksomheten er underlagt forvaltningsloven.[15]
Transmisjonsnettet er nivået med høyest spenning i det norske kraftnettet, normalt 300 til 420 kV, men enkelte steder også 132 kV. Statnett drifter mer enn 11 000 kilometer høyspentlinjer og rundt 150 koblings- og transformatorstasjoner over hele landet,[9] og eier nesten hele transmisjonsnettet.[16]
Statnett er deleier i den nordiske kraftbørsen Nord Pool sammen med de øvrige nordiske og baltiske systemoperatørene, blant dem Svenska kraftnät i Sverige, Fingrid i Finland og Energinet i Danmark.[9]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Bakgrunnen for Statnett er energiloven, som ble vedtatt i 1990 og åpnet for konkurranse i kraftomsetningen. Loven krevde et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet, som produksjon og handel, og monopolvirksomhet, som nettdrift.[17] Statens kraftvirksomhet var fram til da samlet i forvaltningsbedriften Statskraftverkene, som ble skilt ut fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i 1986.[18]
Stortinget vedtok 8. november 1991 å dele Statskraftverkene i to statsforetak: Statkraft SF for kraftproduksjon og Statnett SF for nettdrift.[17] Statnett SF kom i drift som eget statsforetak fra 1. januar 1992 og overtok statens del av transmisjonsnettet sammen med tilhørende transformatorer og koblingsanlegg, og fikk samtidig systemansvaret for kraftsystemet.[17][9]
Markedssiden ble organisert for seg. Ved etableringen ble det inngått en samarbeidsavtale med Samkjøringen, foreningen som siden 1930-tallet hadde drevet markedet for tilfeldigkraft og koordinert kraftutvekslingen mellom kraftverkene.[17] Samkjøringen la deretter ned seg selv, og virksomheten ble overført til Statnett Marked, et datterselskap som ble etablert 1. januar 1993 og overtok rollen som kraftbørs.[17] Statnett Marked ble grunnstammen i det som i 1996 ble Nord Pool, regnet som verdens første internasjonale kraftbørs.[17][19] Statnett solgte seg senere ned i børsen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene», besøkt 8. september 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.proff.no, besøkt 26. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ GRID-ID grid.426528.f[Hentet fra Wikidata]
- ↑ "Nakstad ny styreleder i Statnett"; forfatternavn: Tore Halvorsen; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 28. juni 2022; besøksdato: 16. desember 2025.
- ↑ «Ny konstituert konsernsjef i Statnett fra 1. juni» (på bokmål). Statnett. Besøkt 8. september 2025.
- ↑ "Ny konstituert konsernsjef i Statnett"; utgiver: Energiteknikk; forfatternavn: Øyvind Zambrano Lie; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 22. mai 2024; besøksdato: 8. september 2025.
- ↑ https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/investorrelasjoner/arsrapporter/arsrapport-2025.pdf; besøksdato: 20. juli 2026.
- ↑ «Om Statnett» (på norsk). Statnett. Besøkt 15. juni 2026.
- 1 2 3 4 5 «Statnett». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. juli 2026.
- ↑ «Lov om statsføretak (statsføretakslova)» (på norsk nynorsk). Lovdata. Besøkt 20. juli 2026.
- ↑ «Board of Directors» (på engelsk). Statnett. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Årsrapport 2025» (PDF) (på norsk). Statnett. 2026. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet» (på norsk). Lovdata. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Systemansvaret». Statnett. Arkivert fra originalen 23. oktober 2016. Besøkt 23. oktober 2016.
- ↑ «transmisjonsnettet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. juni 2026.
- 1 2 3 4 5 6 «Et kraftmarked blir til» (PDF) (på norsk). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2007. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Statskraftverkene». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. juni 2026.
- ↑ «Nord Pool». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. juni 2026.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag O. Skjold og Lars Thue: Statens nett – Systemutvikling i norsk elforsyning 1890–2007, 2007. ISBN 9788215011837
