Wikipedia:Torget
Arkiv |
|---|
2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025
|
| Oppslagstavle |
|---|
|
|
Hjelp med kategorier innen kulturarv
[rediger kilde]Hvert år når vi planlegger skrivekonkurranse om kulturarv i september, strever vi med å favne feltet ved hjelp av kategorier. Det er jo utrolig bredt, og det vi er ute etter, er kulturminner, kulturmiljøer og levende kulturarv. Sistnevnte er vanskeligst, for det dreier seg om det immaterielle. F.eks. klinkbygging av båter, altså handling/praksis, ikke selve båtene. På samme måte som vi skiller mellom å hoppe tau og hoppetauet, kveding og selve stevet/visa, eller det å gå knask eller knep og et halloween-gresskar. Det er en del kunnskapshull innen levende kulturarv, for det kan være krevende å formidle. Det er enklest å ta tak i det som har status som bevaringsverdig eller er oppført på en anerkjent liste, men det er jo bare en del av feltet. Og når det gjelder tilgang til bilder, så har Commons påfallende få illustrasjonsbilder av mennesker som utfører handlinger eller praktiserer tradisjoner.
Spørsmål:
- Er det noen som har lyst til å se litt på kategoribruken på dette feltet?
- Hvilke kategorier bør telle med i skrivekonkurransen?
Hjelp mottas med stor takk! Hilsen Elisabeth Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 22. aug. 2026 kl. 07:34 (CEST)
- Har du settt denne lista: Håndverksfag og håndverksteknikker? Den er basert på liste produsert av Håndversinstituttet på Maihaugen og er basert på klassifikasjonssystemet Outline som brukes på de kulturhistoriske musene i Norge og Sbverige. Krg (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 20:25 (CEST)
Grafer/Charts extension
[rediger kilde]Er det noen som har sett noe på det nye graf-verktøyet/{{Template:Chart}}? Ser det er nevnt i en diskusjon i januar 2025 at utvidelsen er eksperimentell, men den ser ut til å være rullet ut nå, så vidt jeg kan se også i norsk wikipedia? --Ajarmund (diskusjon) 23. aug. 2026 kl. 01:08 (CEST)
- Her er et forsøk; Prisområde_(kraftmarkedet)#Historisk strømpris --Ajarmund (diskusjon) 25. aug. 2026 kl. 18:46 (CEST)
- Ser godt ut. Godt at dette omsider finnes som verktøy hos oss.Haros (diskusjon) 25. aug. 2026 kl. 22:48 (CEST)
- Kjempebra å få det inn, men hadde vært en fordel å faktisk ha den på norsk (i hvertfall dokumentasjonen og parametere), ikke en rå import av den engelske malen... Lars Åge (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 09:19 (CEST)
- Godt poeng, det burde være mulig å få til. Fordelen er som du sier å få det på norsk. Ulempen er kanskje at hvis det gjøres endringer, så er det lettere å da bare kopiere den engelske enn å skulle oversette en ny mal. Men forhåpentligvis vil det ikke skje store forandringer --Ajarmund (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 23:46 (CEST)
- Kjempebra å få det inn, men hadde vært en fordel å faktisk ha den på norsk (i hvertfall dokumentasjonen og parametere), ikke en rå import av den engelske malen... Lars Åge (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 09:19 (CEST)
- Ser godt ut. Godt at dette omsider finnes som verktøy hos oss.Haros (diskusjon) 25. aug. 2026 kl. 22:48 (CEST)
Mesopotamia som AA?
[rediger kilde]Lurer på om Mesopotamia som AA bør nedgraderes? Den har absolutt ingen kilder/referanser slik den er nå. Ifølge hva det står på Kandidatsider, så bør disse tingene være i en artikkel for den skal ha et AA merke er: «være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning». Kan ikke se noen form for verifiserbarhet i dette slik det står i dag.
Den ble først nominsert som AA i 2005 ifølge Kandidatsider/Mesopotamia og igjen for andre nominasjon. Slik så den ut 7. sep. 2006 etter at den da ble AA. Kan dette vurderes litt nærmere? Mulig @Frankemann vet noe mer, fordi jeg vet ikke....? For å forklare litt mer: Dette er bare et spørsmål, og er på ingen måte ment som kritikk av eventuelle brudd på regler, rutiner o.l. Bare et kjapt spørsmål fra en som kanskje lurer litt for mye på en AA artikkel :-). Jeg skjønner godt at det ikke nødvendigvis er så lett å finne referanser til en såpass «gammel historie fra en historisk viktig region langs elvene Eufrat og Tigris, i det som i dag er Irak». Men noen kilder kan vel fortsatt benyttes etter såpass mange år siden siste oppdatering i 2005/06? Patandor (diskusjon) 24. aug. 2026 kl. 21:53 (CEST)
- Den oppfyller ikke dagens standard til AA og er vel typisk for det som gjaldt i WPs barndom. Men det er lenker til SNL.no og tilsvarende dansk, dessuten oppgitt litteratur på NB.no. Så det er en viss grad av verifiserbarhet, men ikke referanser avsnitt for avsnitt. Stilen er stort sett OK men ikke helt leksikalsk. Kanskje den bør nedgraderes. Hilsen Erik d.y. 25. aug. 2026 kl. 17:44 (CEST)
- Enig i at artikkelen ikke holder dagens standard og bør nedgraderes så lenge den ikke har referanser. Det vil være en nokså formidabel oppgave å finne kilder til dette stoffet fordi det blir jo å «jobbe baklengs». (Det er mye lettere å skrive det man finner i kildene, enn det er å finne kildene til det som er skrevet.) Noen av påstandene er dessuten litt omdiskuterte. Strukturen på artikkelen kan kanskje også forbedres. (Er det vanlig at «prologen» skrives til slutt?) Temaet er vanskelig fordi Mesopotamia er en geografisk region, ikke en stat. Artikkelen spriker litt mellom regionbeskrivelse og (litt for) detaljerte beskrivelser av statsdannelser som vi i dag har egne artikler om (men som kanskje ikke fantes i 2006?) Det blir litt som om artikkelen Skandinavia skulle ha et detaljert avsnitt om Kongeriket Norge når det kunne holdt med en internlenke. Det burde etter min mening være større fokus på det som er felles for Mesopotamia som region. Andewa (diskusjon) 25. aug. 2026 kl. 21:50 (CEST)
- Sant. Har også forsøkt å jobbe baklengs fra kildeløse opplysninger til faktiske kilder, det er en utakknemlig jobb.
- Kanskje nedgradering er konklusjonen, så kan interesserte begynne forfra med kildelegging. Jeg tror ikke det bør brukes dynamitt, men mitt forslag er å fjerne det som er omdiskutert (flytt gjerne til diskusjonssiden) og fokusere på klare fakta.
- Jeg forandret "prolog" til "ettertid" fordi det handler om forskning og dokumentasjon i ettertid (moderne tid). Hilsen Erik d.y. 31. aug. 2026 kl. 17:17 (CEST)
- Enig i at artikkelen ikke holder dagens standard og bør nedgraderes så lenge den ikke har referanser. Det vil være en nokså formidabel oppgave å finne kilder til dette stoffet fordi det blir jo å «jobbe baklengs». (Det er mye lettere å skrive det man finner i kildene, enn det er å finne kildene til det som er skrevet.) Noen av påstandene er dessuten litt omdiskuterte. Strukturen på artikkelen kan kanskje også forbedres. (Er det vanlig at «prologen» skrives til slutt?) Temaet er vanskelig fordi Mesopotamia er en geografisk region, ikke en stat. Artikkelen spriker litt mellom regionbeskrivelse og (litt for) detaljerte beskrivelser av statsdannelser som vi i dag har egne artikler om (men som kanskje ikke fantes i 2006?) Det blir litt som om artikkelen Skandinavia skulle ha et detaljert avsnitt om Kongeriket Norge når det kunne holdt med en internlenke. Det burde etter min mening være større fokus på det som er felles for Mesopotamia som region. Andewa (diskusjon) 25. aug. 2026 kl. 21:50 (CEST)
Plagiat av Wikipedia hos NRK
[rediger kilde]En litt skremmende tittel, men kanskje ikke så alvorlig..
I NRKs artikkel om deres nye serie «Champagnesosialistene» så er det en liten setning med faktaboks for Lille Tøyen Hageby. Her står det:
«Lille Tøyen Hageby vart etablert for å avhjelpe den store bustadmangelen i den raskt veksande hovudstaden. Etter modell av engelske garden cities søkte ein å kombinere gledene til landet og komforten til byen.»
Dette er en direkte oversetting fra bokmål til nynorsk med minimal omskriving av disse setningene:
«Lille Tøyen Hageby ble etablert for å avhjelpe den store boligmangelen i den raskt voksende hovedstaden. Etter modell av engelske garden cities søkte man å kombinere landets gleder og byens komfort.»
Internettleksikon er blitt essensielle for medier, men vi bidragsytere bruker og hyppig internettaviser som kilde. Slik «sirkelreferering» fører fort til «kunnskapsråte» hvor ingen er sikker på hvor infoen kommer fra. Hva er beste prosedyre her? Sende epost til redaksjonen, eller hva? Setkey (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 10:46 (CEST)
- Send gjerne en epost til journalisten(e) og gjør oppmerksom på dette. Znuddel (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 10:55 (CEST)
- (@Setkey: Godt registrert! I tillegg: «gledene til landet og komforten til byen»??? Har de brukt en robot til å "oversette" fra bokmål til nynorsk? Det der er hverken god nynorsk, eller samme betydning som i bokmålsversjonen ... Venstrehåndsarbeid på mer enn én måte. Annelingua (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 13:22 (CEST))
- Usj, for et dårlig språk. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2026 kl. 21:01 (CEST)
- Alt innhold på Wikipedia kan gjenbrukes fritt etter Creative Commons-lisensen «Navngivelse-DelPåSammeVilkår», det inkluderer at man kan oversette til andre språk/språkversjoner, men forutsetter selvsagt både korrekt gjengivelse og at kilde oppgis.
- Jeg ser at den aktuelle teksten ikke finnes i artikkelen lenger nå, artikkelen ble endret kl 13:11 i går, uten at NRK har anført hva som har blitt endret, noe enkelte mediehus gjør dersom de fjerner eller endrer på innholdet. Var det noen som var i kontakt med journalisten? Hvilken tilbakemelding ble gitt? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2026 kl. 12:09 (CEST)
- Den er der fortsatt. Den står som ordforklaring, ikke faktaboks. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2026 kl. 13:41 (CEST)
- Jeg har vært på reisefot, så epost er sendt nå. Setkey (diskusjon) 27. aug. 2026 kl. 20:24 (CEST)
- Fått svar. De fikser. Setkey (diskusjon) 29. aug. 2026 kl. 11:32 (CEST)
- Da er det fikset. Setkey (diskusjon) 31. aug. 2026 kl. 13:25 (CEST)
- Fått svar. De fikser. Setkey (diskusjon) 29. aug. 2026 kl. 11:32 (CEST)
Mal:Utdyp
[rediger kilde]Hei, burde man ikke ha dato-parameter på denne og lignende maler? Dette for å kunne sortere fram underholdsmaler som ikke har blitt håndtert innen viss tid... Hubba (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 13:20 (CEST)
- Det ligger funksjonalitet i den underordnede malen {{Fix}}, men jeg er ikke sikker på at om det er lurt å ha å det på akkurat den malen, som har totalt 339 artikler i kategorien. Det skaper fort mye vedlikehold å skulle ha en kategori per måned, og det blir fort en artikkel per måned, når den brukes så lite. Jeg anser det som unødvendig å vise datoer i løpende tekst-maler:"[Utdyp - merket siden august 2026]" blir ganske kaotisk å lese teksten. De malene som brukes for hele seksjoner eller hele artikler er det mer naturlig å vise dette på. Lars Åge (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 15:02 (CEST)
- Det trengs ikke vises i artikkelen, jeg holder med at det skulle bli kaotisk. Du kan sammenligne med hvordan de ordnet det i SVWP i malen: sv:Mall:Förtydliga der dato synes når du holder pekeren over (synes antagelig ikke i mobil, har ikke sjekka) og de automatisk sorteres i kategorier på mnd. som du ser i denne lenka: sv:Kategori:Artiklar_som_behöver_förtydligas. De som ønsker fikse på sånt finner enkelt de eldste problematiske artiklene. Hubba (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 15:36 (CEST)
- Og der er det over 4600 artikler, mens hos oss er det 339, så det er litt forskjell i antall, som gjør at det kan forsvares. En kategori som må opprettes, for en artikkel i måneden, og deretter slettes når den er tom, er faktisk mer arbeid, enn å bare ha det samlet i en kategori. Om det betyr at vi er mer effektive til å rydde unna hos oss, eller at vi bare ikke merker spesielt mange artikler med malen er jo et spørsmål (som jeg har startet å titte på nå). Lars Åge (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 15:53 (CEST)
- Jeg tenker at det uansett er relevant med datomerking, ikke bare med DENNE malen uten alle maler for problem i artikler. Malen kan jo helt enkelt sende dato til den underordnede fix-malen? Man trenger ikke en kategori for hver enkelt mal, men de kan samles i EN... Samtidig gir datomerking enkel info for de som redigerer i wiki-koden, men det er kanskje bare vi dinosaurer som gjør? ;-) (Beklager sent svar, er ikke like aktiv på wikipedia for tiden.) Hubba (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 13:05 (CEST)
- Og der er det over 4600 artikler, mens hos oss er det 339, så det er litt forskjell i antall, som gjør at det kan forsvares. En kategori som må opprettes, for en artikkel i måneden, og deretter slettes når den er tom, er faktisk mer arbeid, enn å bare ha det samlet i en kategori. Om det betyr at vi er mer effektive til å rydde unna hos oss, eller at vi bare ikke merker spesielt mange artikler med malen er jo et spørsmål (som jeg har startet å titte på nå). Lars Åge (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 15:53 (CEST)
- Det trengs ikke vises i artikkelen, jeg holder med at det skulle bli kaotisk. Du kan sammenligne med hvordan de ordnet det i SVWP i malen: sv:Mall:Förtydliga der dato synes når du holder pekeren over (synes antagelig ikke i mobil, har ikke sjekka) og de automatisk sorteres i kategorier på mnd. som du ser i denne lenka: sv:Kategori:Artiklar_som_behöver_förtydligas. De som ønsker fikse på sånt finner enkelt de eldste problematiske artiklene. Hubba (diskusjon) 26. aug. 2026 kl. 15:36 (CEST)
Dronning
[rediger kilde]Er det sikkert at vi har en dronning p.t., og at hun skal hete Mette-Marit? Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 11:41 (CEST)
- Vi har per nå to dronninger, men bare en Dronning, som heter Mette-Marit. Hun er gift med Kongen, men vi venter på hva han heter mer enn det: Haakon VIII, Haakon Magnus (I) eller Haakon VIII Magnus. Lars Åge (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 11:45 (CEST)
- Men hva er referansen til denne automatikken. P.t. vet i ikke engang hva den nye kongen skal hete, så hvordan vet vi hva dronningen skal hete? Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 11:48 (CEST)
- Veldig mye av dette er egentlig bare basert på tradisjoner, men kongen kan organisere hoffet (og familien) sin som han selv vil når det ikke står spesifisert i Grunnloven hvordan det skal være. Det er spekulasjoner om at Sonja kan få en ny tittel, men frem til den beslutningen faktisk er fattet, så er ting som det alltid har vært; ektefellen til en Konge, er Dronning, og man mister ikke en tittel som man har fått, med mindre Kongen beslutter det (som f.eks. har skjedd når Märtha-Louise ble fratatt "Hennes Kongelige Høyhet" i 2009, og med Andrew Mountbatten-Windsor Lars Åge (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 12:08 (CEST)
- Det er opp til monarken hvordan enken skal tituleres Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2026 kl. 12:14 (CEST)
- Nå som titlene er klare, hva er nå tiltaleformen for dronning Sonja? Hun er ikke lenger deres majestet, men er vel heller ikke kongelig høyhet. (?) Hvordan tituleres enkedronningen - frue, Sonja? Markuswestermoen (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 11:22 (CEST)
- hun er fortsatt "dronning Sonja" (men hun er ikke Dronningen, og ikke "Hennes Majestet dronning Sonja"). Nøyaktig hvordan tiltalen blir fremover er nok noe som kan endres. Det er derfor det nå er "hoffsorg", hvor man gjør nødvendige endringer av organisasjonen. Kanskje blir hun offisielt pensjonist, og de derfor toner ned titlene. Titlene bruker å være knyttet opp til om man er "arbeidende kongelig", og dermed får lønnen sin over statsbudsjettet eller ikke. Tittelen henger sammen med hvor mye jobbing det forventes at de gjør. Lars Åge (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:01 (CEST)
- Dronning Sonja, se https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navnelister-norsk-skrivemate/titlar-pa-norske-kongelege/. Og så må du huske det de sa til barna i Kristiansand om hvordan de skulle tiltale voksne: - du skal ikke si du, du skal si Dere, for eksempel "vett Dere å møe klokka æ?" Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:03 (CEST)
- På kongehusets egne nettsider står hun som «Dronning Sonja». Selvsagt ikke lenger «Hennes Majestet», men heller ikke «Hennes Kongelige Høyhet», slik som er tilfelle for Kronprinsessen – og p.t. (til hun blir gift) bare henne. Videre står det om Sonja «Hun er fortsatt en aktiv representant for Kongehuset.»
- Det er hva vi vet, per i dag.
- For egen regning regner jeg med at så lenge helsen til dronning Sonja holder vil hun fremdeles være en aktiv representant. Selv prinsesse Astrid, i rullestol, representerer en gang i blant (selv om hun ikke er en del av selve Kongehuset, se nedenfor). H.M. Dronning M-M vet vi jo at har dårlig helse / er i rekonvalesens, så dronning Sonja kommer nok til å bidra der hun kan i hvert fall inntil Dronningen (med stor D) er bedre. Kanskje får Sverre Magnus en større rolle etter hvert? Astrid og Sonja er godt voksne, Mette-Marit har en helsetilstand som tilsier at hun neppe blir like gammel som sin svigermor (ca halvparten av lungetransplanterte er i live etter 10 år).
- Vi har et svært lite kongehus i Norge, med fire medlemmer – Kongen, Dronningen, Kronprinsessen og (enke)dronningen. Prinsesse Astrid, prins Sverre Magnus og prinsesse Märtha Louise regnes ikke som en del av kongehuset, men som medlemmer av kongefamilien utfører Astrid og Sverre Magnus noen oppdrag på vegne av Kongehuset. Märtha Louise gjør ikke lenger det, grunnet sin kommersielle virksomhet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:35 (CEST)
- Jeg mener vi med grunnlag i Språkrådets hjemmesidet kan vite at tiltalen er «Dronning Sonja, hvordan oppfatter De malerkunstens posisjon i dagens kultur-Norge?». «Dronning» er tiltaleformen, men jeg er usikker på om man skal være dus eller «Dis». Det som man ellers ville si «Advokat Pedersen, hva er din påstand?» I domstolene er man nå dus. Men henvender man seg til hennes sønn, skal spørsmålet begynne med «Deres majestet, ...» Språkrådet uttaler at deres opplisting er basert på «Korleis uttrykkjer ein seg når ein vender seg til kongelege eller omtalar dei? Me har sett opp eit oversyn på bokmål og nynorsk. Kjelder er ordbøker og samtalar med Slottet.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:54 (CEST)
- Men nå snakker eller skriver ikke vi til de, vi skriver om de, dermed er du/de/De ikke relevant for vår del. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:58 (CEST)
- Nei, vi tiltaler dem ikke, men det var tiltaleformen spørsmålet fra @Markuswestermoen gjaldt, tror jeg. Tiltaleformen er verifisert som dronning, som en yrkestittel. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 15:35 (CEST)
- Men nå snakker eller skriver ikke vi til de, vi skriver om de, dermed er du/de/De ikke relevant for vår del. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:58 (CEST)
- Jeg mener vi med grunnlag i Språkrådets hjemmesidet kan vite at tiltalen er «Dronning Sonja, hvordan oppfatter De malerkunstens posisjon i dagens kultur-Norge?». «Dronning» er tiltaleformen, men jeg er usikker på om man skal være dus eller «Dis». Det som man ellers ville si «Advokat Pedersen, hva er din påstand?» I domstolene er man nå dus. Men henvender man seg til hennes sønn, skal spørsmålet begynne med «Deres majestet, ...» Språkrådet uttaler at deres opplisting er basert på «Korleis uttrykkjer ein seg når ein vender seg til kongelege eller omtalar dei? Me har sett opp eit oversyn på bokmål og nynorsk. Kjelder er ordbøker og samtalar med Slottet.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:54 (CEST)
- Nå som titlene er klare, hva er nå tiltaleformen for dronning Sonja? Hun er ikke lenger deres majestet, men er vel heller ikke kongelig høyhet. (?) Hvordan tituleres enkedronningen - frue, Sonja? Markuswestermoen (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 11:22 (CEST)
- Men hva er referansen til denne automatikken. P.t. vet i ikke engang hva den nye kongen skal hete, så hvordan vet vi hva dronningen skal hete? Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 11:48 (CEST)
Wiki-helg i Kristiansand 5.-6. september
[rediger kilde]Nå kryssposter jeg... Beklager! Men vi vil så gjerne nå dem som bor i Kristiansands-området og har lyst til å møte andre wikipedianere: Wikipedia:Wikitreff#Wiki-helg i Kristiansand, 5.–6. september. Erfaringsnivå på Wikipedia (eller andre Wikimedia-prosjekter) har ikke noe å si, dette passer for alle interesserte.
Og er du WMNO-medlem annet sted i landet, kan du søke om Wikistipend for å få dekket reise og opphold.
Velkommen, alle som har tid og lyst! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 12:06 (CEST)
- Jeg har veldig lyst, men er dessverre bortreist. Velkommen til den nye dronningbyen! Markuswestermoen (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 12:54 (CEST)
Bildedokumentasjon av dagens og de kommende dagers offentlige hendelser
[rediger kilde]Noen som tenker på å få foreviget diverse interessante motiver relatert til kongedødsfall og ny konge samt offisielle symboler (flagging osv.) og blomterhav og slikt ? Det er jo trossalt første gang slikt noe skjer i Norge siden Wikipedia ble etablert ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 28. aug. 2026 kl. 14:49 (CEST)
- Sant, det ville være fint. Det er noen få bilder av variabel kvalitet. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2026 kl. 14:39 (CEST)
- Nå har det tikket inn mange fine bilder fra Slottsplassen. Hilsen Erik d.y. 1. sep. 2026 kl. 23:09 (CEST)
Rikshospitalet
[rediger kilde]Det er noe svakt med samme lenke til Rikshospitalet hvor Kong Harald V døde og der Kong Haakon VIII ble født. Begge var Rikshospitalet, men befant seg to forskjellige steder. Kronny (diskusjon) 28. aug. 2026 kl. 15:24 (CEST)
- Det er samme institusjonen, men ulike bygninger. Vi har artikkel om helseinstitusjonen, ikke om bygningene som har huset den. Artikkelen forteller tydelig i avsnittet Historie hvor institusjonen var lokalisert i et aktuelt år. Kong Haakon VIII ble født >25 år før institusjonen ble flyttet til den geografiske posisjonen det har i dag. Såpass klarer lesere å forstå.
- Artikkelen sier at dagens sykehus (bygningen) ble/blir omtalt som «Nye Rikshospitalet». Som du ser så eksisterer oppslagsordet som en omdirigering. Dersom du mener det er tvingende nødvendig å synliggjøre dette i infobokser får du gjøre de nødvendige grepene på Wikidata som løser problemet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. aug. 2026 kl. 13:43 (CEST)
- Hvorfor kan det ikke bare stå Oslo. Så kan man heller utdype i selve artikkelen. Ezzex (diskusjon) 29. aug. 2026 kl. 13:46 (CEST)
- I passet står det ikke ved hvilken institusjon man ble født, men hvilket sted. Om sykehuset er i Pilestredet eller på Gaustad betyr også noe, så om pekeren gikk til bygget (Oslo MET?) og ikke institusjonen hadde det ikke vært unaturlig. Jeg tenker likevel det fremkommer godt nok fra artikkelen, og det er spesielt at kongelige fødes ved rikshospitalet selv om det ikke er noe galt med mor eller barn. Artikkelen om rikshospitalet kunne godt vært utdypet med hva rikshospitalet gjør. F.eks. tror jeg alle organtransplantasjoner i Norge gjøres der, og en rekke spesielle sykdommer behandles kun der. Markuswestermoen (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 11:45 (CEST)
- Fødselssted har ikke stått i norske pass siden oktober 2020. ~2026-48429-80 (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 11:49 (CEST)
- I passet står det ikke ved hvilken institusjon man ble født, men hvilket sted. Om sykehuset er i Pilestredet eller på Gaustad betyr også noe, så om pekeren gikk til bygget (Oslo MET?) og ikke institusjonen hadde det ikke vært unaturlig. Jeg tenker likevel det fremkommer godt nok fra artikkelen, og det er spesielt at kongelige fødes ved rikshospitalet selv om det ikke er noe galt med mor eller barn. Artikkelen om rikshospitalet kunne godt vært utdypet med hva rikshospitalet gjør. F.eks. tror jeg alle organtransplantasjoner i Norge gjøres der, og en rekke spesielle sykdommer behandles kun der. Markuswestermoen (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 11:45 (CEST)
Mal:Sitat
[rediger kilde]I Mal:Sitat ser det ut til "align=right" ikke fungerer. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2026 kl. 14:40 (CEST)
- Nå ser det ut til funke igjen, jfr Harald_V#Representasjon_og_kontakt_med_befolkningen. Hilsen Erik d.y. 31. aug. 2026 kl. 17:20 (CEST)
CC-By-SA-bilder fra digitalt museum
[rediger kilde]Kan vi bare kjøre på og bruke disse? Se Diskusjon:Mjøsbrua#CC-By-SA-bilder_fra_offisiell_åpning_og_fra_bygging_av_Mjøsbrua. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2026 kl. 23:29 (CEST)
- Jeg gjorde det med bildet i infoboksen til Torfinn Bjørnaas i hvert fall. Det var enda et par bilder av han jeg ville laste opp, men de var lisensmessig feilaktig merket hos DM. Jeg sendte museet som eier bildene en mail om det for noen uker siden, og ser nå at de har korrigert lisensen for de to det gjaldt. Da kommer jeg til å laste opp de også, det ene for bruk i Det grodde fram.
- Korrigering: De jeg snakker om er CC-PDM (public domain) pga. alder, men det burde gå på ett ut. BY-SA er jo også innafor på Commons om jeg har forstått det rett. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. aug. 2026 kl. 00:18 (CEST)
- Ja, CC-BY-SA er godkjent. Hvis du ser på teksten rett over knapppen «Publiser endringene» vil du se at det er lisensen alt vi skriver her er publisert under også. På Wikidata er det CC-0 for selve dataene, mens også der er det BY-SA på teksten rundt. På Commons er hvert bilde lisensiert med egen lisens som vises på bildesiden. CC-BY-SA-4.0 er den lisensen som er den "vanlige" nå. Haros (diskusjon) 30. aug. 2026 kl. 11:16 (CEST)

- Lastet opp et foto, er det OK slik eller må jeg legge inn mer metadata? Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2026 kl. 12:14 (CEST)
- Det du har lagt inn er tilstrekkelig. Merk at beskrivelse kan være mer utførlig enn bildetekst, dersom man ønsker det – og en kan selvsagt oversette begge delene til flere språk. Geokoordinater kan også legges inn. Det vil selvsagt bli bare omtrentlige koordinater. Fotografen står vel her nær bredden på østsiden? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. aug. 2026 kl. 13:44 (CEST)
- Ja, CC-BY-SA er godkjent. Hvis du ser på teksten rett over knapppen «Publiser endringene» vil du se at det er lisensen alt vi skriver her er publisert under også. På Wikidata er det CC-0 for selve dataene, mens også der er det BY-SA på teksten rundt. På Commons er hvert bilde lisensiert med egen lisens som vises på bildesiden. CC-BY-SA-4.0 er den lisensen som er den "vanlige" nå. Haros (diskusjon) 30. aug. 2026 kl. 11:16 (CEST)
Historisk presens
[rediger kilde]Historisk presens skal jo ikke brukes på WP, blant annet fordi det er upresist og er et dramatiserende virkemiddel som ikke passer i et leksikon. Men gjelder dette også for handlingsreferat for fiksjonsverk? En bok eller en film eksisterer jo fortsatt, handlingen "pågår stadig" så snart men åpner boken eller spiller av filmen. Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2026 kl. 11:42 (CEST)
- Vi bruker konsekvent historisk presens i vår aktuelt-spalte, så det er ikke helt ukjent for oss. Og det gjelder jo også om hendelser som er avsluttet, for eksempel at man «setter nye norske rekorder ». Og det selv etter at løpet er over. Det er vel litt engelsk dette, men sånn er det. Vi finner det ikke i norske aviser.
- Jeg mener det må være tillatt å bruke historisk presens i handlingsbeskrivelser fra bøker og film. Vi beskriver et innhold som, slik det blir påpekt, faktisk (eller fiktivt) foregår. Vi skriver vel egentlig at «I boken beskriver Hamsun en som vandrer gjennom skogen», ikke «en som vandret gjennom skogen». Får jeg være så fri og spørre hva Annelingua mener? Dette er jo et «linguistisk» spørsmål? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 11:13 (CEST)
- @Trygve W Nodeland, @Erik den yngre: generelt er jeg jo ikke særlig begeistret for historisk presens annet enn i skjønnlitteraturen, det er en form som sportsjournalister har lagt sin elsk på, og som kjent bør man vokte seg vel for å ty til samme stilistiske grep som sportsjournalister anvender. Men i handlingsreferater på Wikipedia: jo, der mener jeg presens kan være greit. (Men er det egentlig strengt tatt historisk presens vi anvender i slike tilfeller? Jeg mener at det er forskjell på å fortelle om en historisk hendelse i presens, som f.eks.: "Mountbatten ser lenge på Nehru uten å si noe. Nehru møter blikket hans." og å gjengi handling i en film: "Mountbatten tar i mot Nehru i residensen. Han har akkurat fått vite at kartet han la til grunn for den nye grensen, var blitt tegnet lenge før han selv fikk ansvaret for å avvikle det britiske kolonistyret." Når vi oppsummerer handlingen i en bok, en film, en TV-serie, prøver vi å gi leseren et kort sammendrag à la "nå spiller vi av filmen ekstremt hurtig, slik at du kan oppleve den som om du så den selv". Gir det mening? Historisk presens brukes som et dramatisk grep - presens i handlingsreferater skal nettopp ikke brukes for å dramatisere, men bare gjenspeile at det er en historie som utvikler seg, som vi oppsummerer for leseren.) Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 11:38 (CEST)
- Takk for svar. Jeg visste jeg hadde riktig standpunkt, men ikke at det lå på et så høyt nivå! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 12:30 (CEST)
- Hehe, hva slags nivå min lille epistel lå på, skal jeg ikke begi meg inn på å vurdere, men det å skrive "AI-fritt" innebærer jo blant annet at man reflekterer mens man skriver. Så jeg mente at jeg så noen konturer avtegne seg litt tydeligere etter hvert som jeg skrev, @Trygve W Nodeland - takk for invitasjonen til å "tenke høyt" sammen med dere! Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 17:41 (CEST)
- Takk for svar. Jeg visste jeg hadde riktig standpunkt, men ikke at det lå på et så høyt nivå! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 12:30 (CEST)
- Beskrivelse av sportsresultater (for konkurranser som er avsluttet) burde generelt vært i vanlig fortid, men sportsjournalistikken har dette som et utbredt stilistisk grep. I vår egen aktuelt-spalte er det OK med presens for å poengtere det samtidige og aktuelle ved hendelsen. Hilsen Erik d.y. 1. sep. 2026 kl. 16:38 (CEST)
- @Trygve W Nodeland, @Erik den yngre: generelt er jeg jo ikke særlig begeistret for historisk presens annet enn i skjønnlitteraturen, det er en form som sportsjournalister har lagt sin elsk på, og som kjent bør man vokte seg vel for å ty til samme stilistiske grep som sportsjournalister anvender. Men i handlingsreferater på Wikipedia: jo, der mener jeg presens kan være greit. (Men er det egentlig strengt tatt historisk presens vi anvender i slike tilfeller? Jeg mener at det er forskjell på å fortelle om en historisk hendelse i presens, som f.eks.: "Mountbatten ser lenge på Nehru uten å si noe. Nehru møter blikket hans." og å gjengi handling i en film: "Mountbatten tar i mot Nehru i residensen. Han har akkurat fått vite at kartet han la til grunn for den nye grensen, var blitt tegnet lenge før han selv fikk ansvaret for å avvikle det britiske kolonistyret." Når vi oppsummerer handlingen i en bok, en film, en TV-serie, prøver vi å gi leseren et kort sammendrag à la "nå spiller vi av filmen ekstremt hurtig, slik at du kan oppleve den som om du så den selv". Gir det mening? Historisk presens brukes som et dramatisk grep - presens i handlingsreferater skal nettopp ikke brukes for å dramatisere, men bare gjenspeile at det er en historie som utvikler seg, som vi oppsummerer for leseren.) Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 11:38 (CEST)
- Da oppfatter jeg ekspertisen og stemningen slik at presens er OK for handlingsreferat for fiksjonsverk. Men ikke for realhistorie. Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2026 kl. 08:06 (CEST)
Et eksempel i Trygves innlegg er særlig interessant: «I boken beskriver Hamsun en som vandrer gjennom skogen». Her er det to verb i presens. Hamsun er jo ganske død, så han beskriver ikke så mye lenger, men bokverket er levende nok og beskriver noe som skjer i den historiske nåtida. Hilsen GAD (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 18:23 (CEST)
- Strent burde det kanskje stå «I boken beskrev Hamsun en som vandrer gjennom skogen» (som jeg unektelig klinger underlig). Boken eksisterer og der vandrer figuren fortsatt, men Hamsun skriver ikke mer. Hilsen Erik d.y. 1. sep. 2026 kl. 23:11 (CEST)
- @GAD: Takk for utvist interesse, men er det en «R» eller «minus» jeg får? Det jeg nok uansett tror er at vi - i et leksikon - ville ha skrevet at «da Hamsun skrev Markens Grøde, var han gift med Marie», ikke «når Hamsun skriver romanen Markens Grøde er han gift med Marie».
- Det er derfor tilsynelatende setningens hovedobjekt (kan man si det?) som i stilen styrer bruken av verbet. Når vi gjør referater fra innholdet i bøker og filmer som jo fortsatt eksisterer, går vi altså dønn i presens.
- Men hva med malerier, blir det det samme der? Når jeg tar på øreklokker i et galleri, beskriver kurator bildets komposisjon i presens: «kvinnen ligger tilsynelatende livløs på sengen, ved siden står en mann med en kniv som drypper av blod» el.l. Kan vi bruke presens i leksikonet også der. Hva med komposisjoner: «Beethovens sjette symfoni består av fem satser». Det er presens fordi det eksisterer.
- «Flytypen F 35 har to vinger og skrekkelig dyrt», men «North American F-82 Twin Mustang var et amerikansk to-seters, to-motors jagerfly». Den siste er en nøtt, ettersom jo designet eksisterer fremdeles. Da er det bruken som tilsynelatende styrer den grammatiske tid. Det koker vel ned til språkfølelse og -tradisjon, kanskje. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 09:34 (CEST)
- Malerier som henger i et galleri i vår tid er presens spør du meg (bildet viser stadi vekk...), men et bilde som er tapt og bare er kjent gjennom beskrivelse bør omtales i fortid (bildet viste ....). Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2026 kl. 00:47 (CEST)
- «Flytypen F 35 har to vinger og skrekkelig dyrt», men «North American F-82 Twin Mustang var et amerikansk to-seters, to-motors jagerfly». Den siste er en nøtt, ettersom jo designet eksisterer fremdeles. Da er det bruken som tilsynelatende styrer den grammatiske tid. Det koker vel ned til språkfølelse og -tradisjon, kanskje. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 09:34 (CEST)
Dette er ikke helt historisk presens, men jeg føler det er tilstrekkelig beslektet til å ta det opp i selskap med språkkyndige. Jeg leser i en artikkel jeg ikke tror jeg trenger lenke til noe som mitt språkøye ikke er helt helt fornøyd med. Det står «Etter videregående skole ble kongen innrullert som befalsrekrutt» i artikkelen. Min faktaorienterte hjerne protesterer, var det kongen, ikke kongens sønn som ble innrullert? Bør ikke navn og betegnelser følge tidspunktet dette skjedde. Det var statsministeren Stoltenberg som gjorde det ene eller andre i 2010, selv om han nå bør omtales som finansministeren. Jeg vet ikke om det er spesifisert i stilmanualer, men imo bør det nok det. Haros (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 11:13 (CEST)
- @Haros, jeg har også reagert (negativt) på sånne konstruksjoner - ofte kan det vel løses med å omformulere til "Etter videregående skole ble den daværende prinsen innrullert som befalsrekrutt" ...? (Må tilføye at vedkommende prins vel neppe gikk på videregående skole heller - den gang het det da vitterlig gymnas? Sånn når vi likevel er i gang, mener jeg.) Jeg synes det er åpenbart at din faktaorienterte hjerne har helt rett ... Annelingua (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 12:25 (CEST)
- @Annelingua: Takk. Jeg gikk på gymnas i sin tid, men er såpass mye eldre at jeg ikke reagerte på skolens betegnelse, men enig i at også dette bør skrives korrekt. Wikidata forteller at det var ved Kristelig Gymnasium (Q4993014), men der mangler informasjon som kan fortelle når overgangen til videregående skole fant sted. Det er en mangel som vi også bør få rettet opp. Haros (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 12:49 (CEST)
- Heldigvis er Wikipedia meget presis på dette punktet «Videregående skole oppsto i slutten av 1970-årene, og de gamle begrepene yrkesskole, gymnas og examen artium ble etter hvert avskaffet.» Haros (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 12:57 (CEST)
- For Harald V kan dette greit løses ved å skrive "Harald ble innrullert". Det går også an å skrive "prins Harald", "kronprins Harald" etc for å presisere status på ulike tidspunkt, men ikke alltid nødvendig. Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2026 kl. 22:16 (CEST)
- @Annelingua: Takk. Jeg gikk på gymnas i sin tid, men er såpass mye eldre at jeg ikke reagerte på skolens betegnelse, men enig i at også dette bør skrives korrekt. Wikidata forteller at det var ved Kristelig Gymnasium (Q4993014), men der mangler informasjon som kan fortelle når overgangen til videregående skole fant sted. Det er en mangel som vi også bør få rettet opp. Haros (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 12:49 (CEST)
Jeg oppdager nå at standardverket Norsk referansegrammatikk ikke opererer med historisk presens som et begrep. Der brukes dramatisk presens. Det finnes noen eksempler på side 556 ff. Les mer her: https://www.nb.no/items/3edb3d931ecb29750772b864a9c3bdb0?page=589&searchText=dramatisk. Hilsen GAD (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 13:49 (CEST)
- Finn Erik Vinjes bok med skriveveiledning omtaler historisk presens. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2026 kl. 00:49 (CEST)
- @GAD, på s. 553 i Norsk referansegrammatikk står det 'Presens er med andre ord en tempusform som kan brukes i ulike kontekster med referanse til både nåtid, fremtid og fortid ("historisk" eller "dramatisk presens") [---].' Annelingua (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 01:33 (CEST)
Foto og artikkel om Legenes hus i Bergen?
[rediger kilde]

Jeg arbeider med en artikkel om Hans Hartung (1903–1979) og i den forbindelse hadde det vært nyttig med foto av Legenes hus i Bergen, da Hartung bodde der sammen med to andre ansatte i Gestapo, se artikkel i Bergensavisen (BA): «Skrekkens villa: De tre bødlene i «Legenes Hus»». Gitt bygningens historie, bør det vel også være grunnlag for en artikkel om den. Ulflarsen (diskusjon) 31. aug. 2026 kl. 12:42 (CEST)
- @Ulflarsen, dette beskrives på Commons som Legenes hus i Bergen: . Bildefilen heter "Ukjent hus i Bergen (osv)", men beskrivelsen lyder: " Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Legenes hus i Kalfarveien 37 Bergen, Hordaland". Det vil så klart fortsatt være ønskelig med et nåtidig foto, men enn så lenge? Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 17:30 (CEST)
- Det bildet burde vel vært crop'et få å få fjernet selve rammen, om det ikke allerede er gjort ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 17:35 (CEST)
- @Migrant, vel - hvis du ser nøyere etter, har de scannet det inn mens det lå skjevt på platen. Så det er kanskje ærligere mot fotografen (hin ukjente) å ikke beskjære, for ved beskjæring slik at alle svarte kanter forsvinner, blir også vinkelen på bildet ørlite forvridd i forhold til hvordan fotografen holdt kameraet ... Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 17:44 (CEST)
- (Her er forresten hvordan Nasjonalbibliotekets foto egentlig ser ut: det er sendt som postkort, med ønsker og en god jul og et godt nytt år ...: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20160301_00071_bldsa_PK21457 . Så har NB beskåret det slik at den skriftlige hilsenen er kuttet bort, og resultatet av den beskjæringen, er det som har havnet på Commons.) Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 17:50 (CEST)
- Takker for tips om dette fotografiet! Jeg synes imidlertid det godt kan beskjæres, gjerne så nedre kant går helt opp mot haven i forkant av huset. At det er svart-hvitt vil jo passe til artikkelen, siden det er over 80 år siden de tre tyske Gestapo-folkene bodde der.
- Dersom noen som har kunnskap om å beskjære/behandle bilder, og har interesse for dette, vil ta en slik utfordring er det fint, hvis ikke får jeg vurdere å gjøre det selv. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 19:37 (CEST)
- Jeg kan godt beskjære, men ønskes det at man overskriver originalen til en ny versjon eller som en separat bildefil merket som beskjært/croppet ? Hvis det også skal rettes opp i skjevhet så tror jeg at andre får ta det, for det er nok lurt å ta det først. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 23:05 (CEST)
- Det ryddigste er vel en separat bildefil, merket beskjært. I tillegg hadde det vært bra å få fjernet de hvite feltene, som tydelig er skade på bildet. Jeg gjorde et kjapt forsøk på gratis AI bilderedigering, og det verktøyet fikset saken, men prisen for å gjøre det var at det ble skrevet inn navnet på verktøyet.
- Hvis noen har tilgang til et slikt verktøy, som ikke legger igjen adressen, så bruk gjerne det. Skjevheten anser jeg ikke betyr noe, men for denne saken er det en fordel om bildet beskjæres såpass at man kommer vesentlig tettere på huset. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 23:16 (CEST)
- Her har du en croppet utgave. Flytter opp bildet fra Annelingua og den nylige croppete utgaven. Med vernnlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 23:54 (CEST)
- Den er god, jeg har lagt det inn i artikkelen om Hans Hartung. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 13:23 (CEST)
- Her har du en croppet utgave. Flytter opp bildet fra Annelingua og den nylige croppete utgaven. Med vernnlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 23:54 (CEST)
- Jeg kan godt beskjære, men ønskes det at man overskriver originalen til en ny versjon eller som en separat bildefil merket som beskjært/croppet ? Hvis det også skal rettes opp i skjevhet så tror jeg at andre får ta det, for det er nok lurt å ta det først. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 23:05 (CEST)
- @Migrant, vel - hvis du ser nøyere etter, har de scannet det inn mens det lå skjevt på platen. Så det er kanskje ærligere mot fotografen (hin ukjente) å ikke beskjære, for ved beskjæring slik at alle svarte kanter forsvinner, blir også vinkelen på bildet ørlite forvridd i forhold til hvordan fotografen holdt kameraet ... Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 17:44 (CEST)
- Det bildet burde vel vært crop'et få å få fjernet selve rammen, om det ikke allerede er gjort ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 17:35 (CEST)
Kandidatartikkel: Naturens tålegrense
[rediger kilde]Artikkelen Naturens tålegrense er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Naturens tålegrense. Mvh. Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 09:08 (CEST)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
Visual editor med ny funksjon?
[rediger kilde]I funksjonene for bruk av referanser i VE, har det for meg dukket opp en ny funksjon, nemlig den at man kan individualisere henvisningen hver gang man bruker den. Den viser seg når man i VE trykker på referansetallet. Da får man muligheten "+Legg til detaljer". Trykker man på den kan man legge til for eksempel ulike sidetall som vises i referanselisten til slutt. Det har alltid vært mulig i kilderedigering, men nå også i VE. Jeg deltok for en tid tilbake i et forskningsprosjekt om dette, vel og merke som forsøkskanin. Jeg ble intervjuet på video og fikk gi mine umiddelbare reaksjoner på ulike alternativ. Endelig til nytte?! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 11:23 (CEST)
Liste over artikler vi bør ha — En stund siden noen har oppdatert denne
[rediger kilde]Av og til, eller i alle fall med noen års mellomrom, tar jeg en titt på Liste over artikler vi bør ha for å se om det er noe jeg bør ta fatt i. Jeg registrerer samtidig at opplistingen er relevant, dvs. at temaene er svært viktige, men innholdet sørgelig lite ajourført. Det elleve år siden sist noen gikk gjennom listen.
Har noen interesse for å oppdatere den? Det kunne vært greit om det ble satt inn symbol for AA eller UA der artikler har gjennomgått en kandidatprosess. Ta med et symbol der artikkelen har fått mal for manglende referanser, kunne kanskje også vært relevant. Artikkelstørrelse er kanskje ikke det viktigste og kan kanskje sløyfes? Eller kan det lages en automatisk oppdatering av antall bytes? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 20:13 (CEST)
- Dette burde være en automatisk liste fra Wikidata nå. Ser på Aristoteles at den er merket med Fokus for Wikimedia-prosjekt og Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha, så det bør være mulig å få til. Elementene som har den definisjonen burde nok alle være AA eller UA-artikler. Hvis ingen andre prøver seg, så tar jeg en titt i morgen kveld. Lars Åge (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 20:49 (CEST)
- Må lære meg litt mer om hvordan {{wikidata list}} fungerer, men det er i hvertfall en begynnelse på Bruker:Laaknor/Artikler alle Wikipediaer bør ha. Lars Åge (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 21:54 (CEST)
- Synes at artikkelen om årstiden vinter er noe kort om man sammenligner med den engelskspråklige utgaven. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. sep. 2026 kl. 22:56 (CEST)
- Ville vært fint med en oppdatering. Fint med angivelse av størrelse, men fargekodene synes jeg ikke treffer godt. Feks Louis Armstrong er merket som "kort" og "rødt kort", men artikkelen om Armstrong oppfatter jeg som middels og ikke påfallende kort. 3000 bytes er kort, 9000 er middels, de korteste AA ligger rundt 15.000. Hilsen Erik d.y. 1. sep. 2026 kl. 23:45 (CEST)
- Som et første vedlikeholdstrinn er kanskje GA vel så egnet som noe annet? Etter en GA-gjennomgåelse, kan de som vil, gå videre til AA. Det går kanskje an å legge en lenke til en eventuell ny liste på GA-siden. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2026 kl. 14:15 (CEST)
Første utgave av Wikistikka publisert
[rediger kilde]Bidragsyter EdoAug har kommet ut med første utgave av, Wikistikka, men den er beskjedent annonsert i seksjon for notiser. Dette initiativet bør løftes frem, så innholdet blir lest, og flere kan stille som bidragsytere. Som et minimum bør det legges inn på Wikipedia:Portal, men jeg synes også Wikimedia Norge bør følge opp dette, og gjerne legge inn en lenke øverst på våre sider hver gang det kommet en ny utgave (sitenotice eller globalnotice). Håper Bruker:Elisabeth Carrera (WMNO) kan bidra, ved å ta et grep om å løfte dette frem. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 20:15 (CEST)
- Gratulerer så mye med første utgave av Wikistikka, EdoAug! Veldig mye interessant lesestoff, spesielt om de ulike verktøyene og prosjektene som du observerte på Wikimania. Ser fram til neste utgave av Wikistikka. Mvh. 90sveped (diskusjon) 1. sep. 2026 kl. 21:38 (CEST)
- Enig i at vi bør prøve å finne et sted hvor man lett ser at det har kommet ny versjon. Et banner kan være en mulighet. Å finnet et egnet sted på forsida er en annen mulighet. Det ene utelukker ikke det andre, man kan godt «ta en Ole Brumm» her, selv om det strengt tatt er en feilsitering han blir tillagt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 15:31 (CEST)
- Kunne det vært en idé å vekke {{wikipediaaktuelt}} fra «de døde», 20 år etter den sist ble brukt? Jf. Wikipedia:Maler/Forside.
- I tillegg til annonsering av nye Wikistikka-utgaver kan/bør/må en selvsagt bruke den til andre formål også, og legge inn andre aktuelle temaer. Fiks det!-prosjektet er ikke en nyhet lengre, men ville vært en soleklar kandidat da vi startet med dette. Kanskje månedens konkurranser kan legges der, og den store vedlikeholdsjobben vi står foran med hjelpesider kan være aktuelt å informere om, i hvert fall viktige avstemninger knyttet til prosjektet. Åremålsvalgene er det naturlig å ha med der, og sikkert andre tema.
- Synspunkter? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 20:26 (CEST)
Endringsforespørsel på Anne Lise Gjetvik
[rediger kilde]Noen som hadde sett seg råd til å svare den på endrigsforespørsel på diskusjonssiden for artikkelen? TommyG (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 12:02 (CEST)
- Pinger @Annelingua, da det var hun som opprettet artikkelen. Mvh. 90sveped (diskusjon) 2. sep. 2026 kl. 18:09 (CEST)
Kandidatartikkel: Hans Hartung (1903–1979)
[rediger kilde]Artikkelen Hans Hartung (1903–1979) er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Hans Hartung (1903–1979). Mvh. Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 09:43 (CEST)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
Kursiv eller «»
[rediger kilde]På denne rettledninga beskrives bruk av kursiv og anførselstegn på diverse kunst- og kulturprodukter. Bildekunst er ikke nevnt, så det kan være greit med ei avklaring. Jeg brukte kursiv på to verk i artikkelen om En opprettholdelse. Det er endra til «». Jeg foretrekker altså det første på sjølstendige verk, men kan godt akseptere det andre, om vi skulle lykkes i å bli så noenlunde enige. Hilsen GAD (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 20:41 (CEST)
- Hvorvidt kilden er pålitelig eller ikke skal jeg ikke mene noe om.
- «Kursiv ved boktitler etc. i stedet for anførselstegn
- Særlig i bøker er kursiv den foretrukne utheving av boktitler og kunstverk. I pressen er bruk av anførselstegn mer vanlig.» ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 21:30 (CEST)
- Språkrådet sier derimot at anførselstegn kan brukes der vi sier kursiv:
- «Hermeteikn kan brukast kring namn på sjølvstendige kunstverk som bøker, filmar, musikkstykke, plater osv. og kring namn på båtar, bygningar o.l.
- […]
- Boktitlar kan òg markerast med kursiv (Halvbroren). Kortare tekstar (artiklar, noveller, songar, dikt o.l.) står gjerne i hermeteikn («Til min Gyldenlak» av Wergeland). Namn på aviser og blad treng vanlegvis ikkje anna markering enn den store forbokstaven.»
- ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. sep. 2026 kl. 21:32 (CEST)
- i akademia er innarbeidet standard at selvstendige verk er i kursiv, mens deler av verk er med anførsel. Så et musikkalbum bør være i kursiv, mens låter på album med anførselstegn. Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2026 kl. 02:25 (CEST)
- Jeg er helt enig i det, og forholder meg til stilmanualen vår, men den sier ikke noe om kunstverk, som GAD spør om. De to kildene jeg fant sier to forskjellige ting om kunstverk, og sistnevnte nevner ikke kunstverk under kursiv som alternativ formatering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. sep. 2026 kl. 02:29 (CEST)
- Tenker du da på billedkunst? Malerier, skulpturer og slikt? Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2026 kl. 15:57 (CEST)
- GAD skriver «bildekunst» i trådstart, det kan jo være både foto og maleri. Uansett hva man ender med bør det være likt for alle typer av fysiske kunstverk. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. sep. 2026 kl. 16:15 (CEST)
- Tenker du da på billedkunst? Malerier, skulpturer og slikt? Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2026 kl. 15:57 (CEST)
- Jeg er helt enig i det, og forholder meg til stilmanualen vår, men den sier ikke noe om kunstverk, som GAD spør om. De to kildene jeg fant sier to forskjellige ting om kunstverk, og sistnevnte nevner ikke kunstverk under kursiv som alternativ formatering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 4. sep. 2026 kl. 02:29 (CEST)
- i akademia er innarbeidet standard at selvstendige verk er i kursiv, mens deler av verk er med anførsel. Så et musikkalbum bør være i kursiv, mens låter på album med anførselstegn. Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2026 kl. 02:25 (CEST)
- Ifølge Finn Erik Vinje kan anførseselstegn brukes for titler på verk, statuer, malerier, båter etc., men kursiv for botitler.(Vinje, Finn-Erik (1990). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203135498.) En bok, en ballett, et musikkalbum eller en symfoni er i mitt hode selvstendige verk, likeså et tidsskrift eller en avis (men hvert nummer av et tidsskrift eller avis er del av en større utgivelse). En låt på et album er del av noe større. Utifra denne logikken vil jeg si at Brudeferd i Hardanger er et selvstendig verk som burde være angitt med kursiv, likeså Manneken Pis. Monolitten i Frognerparken kan man kanskje si inngår i et større selvstendig verk (Vigelandsanlegget) og derfor bør ha anførselstegn og ikke kursiv.
- Det er noen konvensjoner som ikke nødvendigvis er helt logiske, men i mitt hode burde selvstendige verk, feks Brudeferd i Hardanger eller Frihetsgudinnen, generelt stå i kursiv for å være konsistent. Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2026 kl. 17:28 (CEST)
Bør vi ha en maksgrense på referanser?
[rediger kilde]Se artikkelen «Klin», hvor det er 24 referanser for befolkningstall i 1856. 12u (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 00:02 (CEST)
- Det finnes en mellomting i alt. Det er ikke nødvendig med så mange referanser med befolkningstall. Det holder med én (kanskje to?). Patandor (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 00:06 (CEST)
- Dette er vel mer et problem med automatiseringen med {{befolkningen}}. Det må vel legges på et tak på antall referanser som hentes, om en skal bruke en slik mal. EdoAug (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 00:10 (CEST)
- Svar ja, men det ga da i det minste en god latter. Vi klarer det andre steder, så vi må klare det her også. Fire er i alle fall tilstrekkelig. Men den mal/modul trenger en titt. Det finnes nyere tall enn det som oppgis, og det er en referanse på hvert årstall, så noe har gått galt. En kvikkfiks er kanskje å sette på en foretrukket på den nyeste, men gjør vi det er det kanskje bare å gjøre det vanskelig å rette modulen. Bi litt, det er vel ikke all verdens hast sånn over natten i alle fall. Haros (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 00:38 (CEST)
- @12u, @Haros: det samme gjelder Dolgoprudnyj, Krasnozavodsk, Peresvet, Tsjekhov (Moskva oblast) ... tilsynelatende alle artiklene om byer i Moskva oblast, men ikke artikler om byer i andre russiske oblast (se f.eks. Karasuk (by), Komsomolsk (Ivanovo oblast), Svetlogorsk (Kaliningrad oblast)), hvis mine stikkprøver er gyldige for alle artikler. Jeg tok også noen kikk på engelsk, fransk, tysk, svensk og dansk versjon av et par av de bokmåls-artiklene som nå er pepret med referanser; det ser ikke ut til at andre språkversjoner har samme referansetettheten som kildebelegg for befolkningstetthet, men det kan jo være ulike grunner til dét. Annelingua (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 11:04 (CEST)
- Tok en titt på malen. Den blir nok litt tilfeldig. Jeg har ikke sjekket dette grundig, så det følgende er en foreløpig diagnose.
- For Klin henter den nok den første i listen av som vises som antall. Så velger den årstall, og der nok også den første i listen. Mens for referanser kan det tenkes den henter for alle årene som det er data for.
- Komsomolsk henter den alle tre delene fra den ene som er satt som foretrukket rang på Wikidata. Men her kan det se ut som om russerne har hatt noe annet å tenke på siden 2021 som er dataene som er brukt, for det finnes tall også for 2025.
- Det ligner på problmene vi opplevde med bilder og bildetekster når vi tilsvarende hentet dette uten å sikre at det var samme bilde og billedtekst ble hentet fra. Vi løste dette ved å skrive en lua-metode som først valgte ett av bildene, deretter hentet bilde og bildetekst for det valgte bildet. Vi bør gjøre noe tilsvarende her. Det kan ikke være vanskelig, men jeg får ikke gjort det helt umiddelbart.
- Det vil løse seg hvis foretrukket rang settes, er jeg rimelig sikker på. Men å la et testeksempel ligge igjen vil være til hjelp for å lage en god nok løsning. Den bør nok benytte seg av nyeste verdi, ikke første i listen. Kanskje også diagnostisere data som er oppdatert men ikke ha nyeste som prioritert.
- Det sagt, en slik mal er utvilsomt nyttig for artikler som ellers ville ha ganske tilfeldig versjon av dataene i artikkelteksten selv om Wikidata har oppdaterte tall. Haros (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 16:32 (CEST)
- Tok en titt på malen. Den blir nok litt tilfeldig. Jeg har ikke sjekket dette grundig, så det følgende er en foreløpig diagnose.
- Vanskelig å sette en maksgrense, men en løsning jeg har sett er å sette alle referansene i en fotnote så de tar mindre plass. Se Mal:Efn. Setkey (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 12:17 (CEST)
- @Setkey: Slik som dette? 12u (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 12:42 (CEST)
- Dette mener jeg er helt feil bruk av Fotnoter. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 12:51 (CEST)
- Ja! Jeg husker å ha sett dette vært anbefalt metode i engelsk wikipedia. Husker ikke hvor jeg så det, og klarer ikke finne tilbake til det heller.
- Er uenig med @1000mm at det er feil bruk av fotnoter (som funksjon), men om problemet er at det står "Fotnoter" så er en enkel løsning å bare kalle det "Noter". Setkey (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 13:02 (CEST)
- Det er kanskje ikke gjeldende anbefaling. Se "Citation merging" (en) og "Template: Multiple references" (en) Setkey (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 13:06 (CEST)
- Ingen av eksemplene der gir det resultatet vi får med å legge referansene inni {{efn}}, hvor kun tallene som er referansehenvisninger blir liggende i seksjonen Fotnoter. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 13:15 (CEST)
- Fotnoter og Noter er det samme, og jeg mener det er feil bruk av dette som sådan. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 13:11 (CEST)
- Det er kanskje ikke gjeldende anbefaling. Se "Citation merging" (en) og "Template: Multiple references" (en) Setkey (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 13:06 (CEST)
- @Setkey: Slik som dette? 12u (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 12:42 (CEST)
Leksikalsk språk
[rediger kilde]Noen eksempler på språklige småting jeg som regel endrer:
- "en rekke" - dette er i mine øyne en forsterket måte å si "mange", men WP skal ikke forsterke ting
- "også" - WP-artikler består av oppramsing av fakta, det er helt unødig og ikke god stil å sette "også" for hver faktabit som blir tilføyd, generelt er alle fakta "også" relativt til de foregående. Tilsvarende bør "i tillegg" bare brukes når det er en underordnet opplysning til den forrige opplysningen. For ren oppramsing av likestilte opplysninger bør slike ord sløyfes
- "men" (og synonymer som "imidlertid") - dette er et bevisst virkemiddel for å sette opplysninger opp mot hverandre (det er altså en drøftende moment) eller poentere, og bør brukes bare når det står i kilden, ellers blir original forskning der resonnementer tilføyes av bidragsyter.
- "man" - slikt "anonymt" pronomen bør unngås fordi det er uklar hvem denne "man" er.
Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 18:51 (CEST)
- Dette er jeg helt uenig i - og jeg har lenge reagert på at du driver å endrer/fjerner slike ord (og har forøvrig tenkt å ta det opp). Dette er språklige virkemidler og ord som er helt vanlig brukt i norsk språk. Vi driver ikke å skriver vitenskaplige tekster her. Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 19:05 (CEST)
- Ja er klar over det. Poenget er å tilpasse de språklige virkemidlene til sjanger, leksikon og WP er en egen sjanger, delvis diktert av prinsipper om nøytralitet og ikke-OR. Feks "også" som IMHO er altfor mye brukt på WP. I en situasjon der det ramses opp likestilte opplysninger tilfører "også" ingen presisering eller klarhet. Feks "Støre er partileder i Arbeiderpartiet siden 2014. Han er også stortingsrepresentant for Oslo siden 2009." - her har også ingen funksjon fordi er sidestilte opplysninger. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 19:27 (CEST)
- Det du driver med er rett og slett ufyselig. Du retter ikke ordfeil, men endrer synonymer etter din egen smak på tekster som andre har nedlagt mye arbeid. Du lobotomerer teksten. Du vanskeliggjøre skriveprosessen og forsurer hele greia for andre. Du bruker stemmegivning som pressmiddel. Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 19:37 (CEST)
- Nja. WP er et kollektivt produkt og flikking på språk er helt normalt. Å tilbakestille endringer etter 3 minutter er heller ikke invitasjon til samarbeid. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 19:42 (CEST)
- Det du driver med er rett og slett ufyselig. Du retter ikke ordfeil, men endrer synonymer etter din egen smak på tekster som andre har nedlagt mye arbeid. Du lobotomerer teksten. Du vanskeliggjøre skriveprosessen og forsurer hele greia for andre. Du bruker stemmegivning som pressmiddel. Ezzex (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 19:37 (CEST)
- Vitenskapelig tekster er signerte og dermed har de drøfting (og poengtering) som står for forfatterens regning. WP har ingen forfattere som kan drøfte og poengtere. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 19:30 (CEST)
- Ja er klar over det. Poenget er å tilpasse de språklige virkemidlene til sjanger, leksikon og WP er en egen sjanger, delvis diktert av prinsipper om nøytralitet og ikke-OR. Feks "også" som IMHO er altfor mye brukt på WP. I en situasjon der det ramses opp likestilte opplysninger tilfører "også" ingen presisering eller klarhet. Feks "Støre er partileder i Arbeiderpartiet siden 2014. Han er også stortingsrepresentant for Oslo siden 2009." - her har også ingen funksjon fordi er sidestilte opplysninger. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 19:27 (CEST)
- Også helt uenig. Dette er helt vanlige språklige uttrykksformer. Hvorfor vingeklippe språket på denne måten? Vinguru (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 19:16 (CEST)
- Hvilke punkter er du uenig i? Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 19:23 (CEST)
- Enig i at «man» ikke bør brukes. TorbjørnS (ʦ) 5. sep. 2026 kl. 19:25 (CEST)
- Jeg er helt enig i alle deler av Erik den yngres innlegg. Det har ingenting med «godt språk» å gjøre å legge til ord og vendinger som forutsetter at det faktisk finnes flere eller mer av det som kan dokumenteres. Da overdriver vi jo, og hvorfor skal vi drive med det? Vi legger, slik vår logo viser, puslespill. Dersom vi ikke har noen brikke, må vi ikke gjennom vår språkbruk antyde at det finnes flere brikker enn de som kan dokumenteres og som derfor nevnes. Pinlig nøyaktig gjengivelse av det faktum som kilden viser, det er oppgaven. Så presise er vi nok ikke alltid i muntlig tale, men det hjelper ikke. Dette er ikke muntlig tale. Kilden utgjør begrensningen. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 20:06 (CEST)
- Vi kan ikke forby en rekke ord og vendinger, slik man legger opp til her, i tillegg til at dette utdyper hva jeg oppfatter som bidragsyter bruker:Erik den yngres tidvis destruktive adferd (i form av kampanjer for å slette ulike artikler).
- Spissformulert anser jeg dette som enda et steg mot å gravlegge Wikipedia på norsk bokmål, dersom dette får aksept. Vi har allerede et villniss av ulike regler som neppe virker innbydende på nye bidragsytere, noe vi sårt trenger og bør være vår absolutt øverste prioritet, ikke forslag om språklige forbud som i beste fall forsurer arbeidsmiljøet, og i verste fall jager vekk både nye og gamle bidragsytere.
- Jeg anser imidlertid at det store flertall av bidragsytere ikke bare vil avvise dette utspillet, men også reversere slike endringer som jeg anser som grensende til vandalisme og forstyrrelse av Wikipedia. Avslutningsvis regner jeg med at administratorer er seg sitt ansvar bevisst, og om nødvendig blokkerer vedkommende for å beskytte Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 20:52 (CEST)
- Nei nå overdriver du Ulf. Dette er ikke forslag om forbud, men betraktninger om bevisst bruk av språklige virkemidler. WP er et kollektivt produkt og språklig flikk som gjør språket mer presist og dessuten i tråd med WPs policy er selvsagt ikke vandalisme. Jeg gjør store og små endringer på drøssevis av artikler hele tiden. De fleste av oss (meg inkludert) bruker innimellom "som" på en uklar måte, da endre jeg gjerne formuleringen slik at det ikke blir uklart. Anglisismer, dansk kommabruk (danskene bruker mer komma) og semikolon er ting jeg gjerne flikker. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 21:03 (CEST)
- Ulf, nå synes jeg du beveger deg ganske langt bort fra saken. Dette handler om noen konkrete språklige vurderinger, ikke om å forby ord eller «gravelegge Wikipedia». Å trekke inn Eriks tidligere redigeringer, påstått destruktiv adferd og mulige administratorinngrep tilfører lite. Det er helt greit å være uenig, men vi kan holde oss til saken og unngå personangrep og karakteristikker av andre bidragsytere. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:11 (CEST)
- Jeg står for hvert ord jeg har skrevet over. Om det er noe jeg angrer, så er det at jeg ikke har uttrykt meg enda skarpere, tidligere. Hvis dette utspillet får aksept fra flertallet på Wikipedia på norsk bokmål anser jeg at det er nok et skritt i ødeleggelsen og nedleggelsen av prosjektet. Dette prosjektet er bygd på at hver og én av oss bidrar positivt, ved å utvikle egne artikler, og ved å støtte andre bidragsytere, ikke ved å fotfølge andre som en latinlærer på 1800-tallet. Bidragsyter bruker:Erik den yngre er ikke alene om det, men med dette innlegget synes han nær å vinne den konkurransen. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:19 (CEST)
- Ulf, du skriver at dette er et forslag om språklige «forbud», men jeg finner egentlig ikke noe slikt i Eriks innlegg. Han argumenterer for at enkelte språklige virkemidler bør brukes mer bevisst i en encyklopedisk tekst. Det er fullt mulig å være uenig i det, men da synes jeg det er bedre å argumentere mot selve synspunktet enn mot et forslag om «forbud» som ikke ser ut til å være fremsatt. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:32 (CEST)
- Les hva bruker:Erik den yngre begynner sitt innlegg med:
- «Noen eksempler på språklige småting jeg som regel endrer»
- Hva betyr det, i praksis? For etablerte brukere, i beste fall kun en irritasjon, i verste fall, nok et skritt på veien ut fra Wikipedia. For nye bidragsytere er det antakeligvis verre. Jeg skriver antakeligvis, fordi vi ikke vet, og neppe får vite, uten å foreta omfattende forskning. Min magefølelse tilsier imidlertid at mange, kanskje de fleste, vil oppfatte dette som en fiendtlig handling, en tupp i ræva eller liknende. Jeg har sett nok av slik oppførsel siden jeg begynte her for over 20 år siden til å være svært skeptisk overfor slike latinlærere.
- Avslutningsvis: jeg, og andre bidragsytere, får ikke betalt for hva vi gjør her. For å ikke bare holde på oss, men å få nye, så er det generelt å foretrekke at man gir mange ganger så mye ros - som ris - men med dette og tilsvarende utspill fra Erik den yngre synes det klart at han står for det motsatte. Ham om det. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:46 (CEST)
- Men Ulf, WP er et kollektivt produkt og ingen bidragsytere eier artiklene "sine". Vi gjør jo drøssevis av store og små endringer hele tiden, inkludert slik bittesmåflikk som dette. Det er ikke vandalisme å gjøre slike nennsomme begrunnede endringer som jeg nevner. De fleste endringer er jo mye mer omfattende enn slik språkflikk. Vi fjerner opplysninger som mangler kildebelegg og vi høvler med hard hånd ned dersom det er ladede formuleringer eller reklamepreg, og vi sletter, det er skikkelig tupp i ræva, synes sikkert noen. Det jeg nevner ovenfor er mine begrunnelser eller refleksjoner for hvorfor disse små tingene betyr noe. Jeg synes slike ting er fint å nevne her. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 21:58 (CEST)
- Det er helt greit å være uenig Ulf , men da bør vi diskutere saken og ikke personene. Wikikette sier jo ganske tydelig «Diskuter fakta, ikke person», og at man bør være åpen for samarbeid og unngå å sette merkelapper på andre. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 22:59 (CEST)
- Enig i hva du skriver, men min oppfatning er at dette ikke er en enkeltstående sak, men viser et mønster. Alle kan gjøre feil, foreta vurderinger som i ettertid ikke viser seg å holde vann, og den som ønsker å bruke tid på å gå gjennom mine bidrag vil utvilsomt finne eksempler på det.
- Jeg anser imidlertid at vi her ser noe annet, og det er derfor jeg reagerer så kraftig, fordi jeg ønsker at andre skal se det for hva jeg anser det er: farlig for Wikipedia på bokmål. For ordens skyld, så er jeg - som tidligere administrator og bidragsyter til Wikipedia siden 2004 - klar over hva det å komme med et slikt utfall kan bety, og at det kan åpne for blokkering. Den risikoen aksepterer jeg, men vil samtidig informere om at en slik blokkering i praksis vil være endelig. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 23:38 (CEST)
- Ulf, du skriver at dette er et forslag om språklige «forbud», men jeg finner egentlig ikke noe slikt i Eriks innlegg. Han argumenterer for at enkelte språklige virkemidler bør brukes mer bevisst i en encyklopedisk tekst. Det er fullt mulig å være uenig i det, men da synes jeg det er bedre å argumentere mot selve synspunktet enn mot et forslag om «forbud» som ikke ser ut til å være fremsatt. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:32 (CEST)
- Jeg står for hvert ord jeg har skrevet over. Om det er noe jeg angrer, så er det at jeg ikke har uttrykt meg enda skarpere, tidligere. Hvis dette utspillet får aksept fra flertallet på Wikipedia på norsk bokmål anser jeg at det er nok et skritt i ødeleggelsen og nedleggelsen av prosjektet. Dette prosjektet er bygd på at hver og én av oss bidrar positivt, ved å utvikle egne artikler, og ved å støtte andre bidragsytere, ikke ved å fotfølge andre som en latinlærer på 1800-tallet. Bidragsyter bruker:Erik den yngre er ikke alene om det, men med dette innlegget synes han nær å vinne den konkurransen. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 21:19 (CEST)
- Ingen av de ordene du beskriver er i seg selv ord som jeg mener bør forbys eller unngås, fordi de kan være riktige i den konteksten de står. F.eks. vil jeg si at akkurat nå er en rekke statsoverhoder påmeldt til å delta i begravelse neste uke; sammen med en referanse med nøyaktig hvem (som jo endrer seg fra time til time), så er det en god setning, frem til vi har fasiten i ettertid. Min personlige skrivestil vil foretrekke "rekke", og ikke "mange" i den setningen. Også kan være problematisk, hvis hver gang en sak oppdateres utvides eksisterende setning med en "også", og når saken er oppdatert 5 ganger, så blir det mange "også"er i avsnittet. Det kan være en indikasjon på at hele avsnittet bør omskrives strukturelt, men ordet i seg kan være fint for å bryte opp en ensformig oppramsing av fakta. Hvis det ikke er direkte skrivefeil, så bør man unngå å rette opp i ordvalgene som hovedforfatter har valgt, fordi hvordan vi velger å sette sammen ord ofte vil variere avhengig av hvor personen bor, og et angrep på rettskrivingen, fort blir et angrep på identitet. Lars Åge (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 20:52 (CEST)
- Nja, jeg er ikke enig at det er lurt å bryte opp en oppramsing med "også", dersom det er sidestilte elementer er det ikke noen grunn til å bruke "også". Feks unødig upresis bruk: "Trump kommer i begravelsen. Macron kommer også begravelsen." Macron er ikke et vedheng til Trump, men et sidestilt element. Kanskje OK bruk: "Trump i begravelsen, Melania kommer også."
- Mitt poeng er å være bevisst ordene som virkemidler tilpasset sjangeren og WPs prinsipper. I mine ører er feks "en rekke" en forsterkning av "mange", dersom det feks i en biografi står "Per Olsen hadde rekke verv" fremstår det for meg som en oppblåsing.
- Andre ordvalg feks "men" eller "derfor" har et drøftende eller resonnerende element som dersom det ikke skriver seg fra kilden er tilføyd av bidragsyteren og dermed OR. Slike ord er ikke uskyldige stilistiske element men er viktige innholdselementer, det tilfører meningsinnhold til teksten. Hilsen Erik d.y. 5. sep. 2026 kl. 21:14 (CEST)
- Jeg er enig i at en må være bevisst på språket i leksikonartiklene. «En rekke» synes jeg er uleksikalsk, og bruker konsekvent «flere» som et eksempel. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 23:04 (CEST)
- «En rekke» er en vending man ofte ser når kunstnere bidrar til biografier over seg selv, for eksempel i konsertprogrammer. Vi får tåle dem der, men det hender at slike ord finner veien til Wikipedia. Da er gjerne hovedforfatteren og den biograferte selv, eller noen som står hen nær. Det er skryt, ganske enkelt, ikke leksikalsk. Hvor mange finnes i rekka? Det spørsmålet må besvares. Selvsagt er det ikke feil at Eivind Reiten har vært styreleder i en rekke større selskaper, men jeg synes at det ville vært bedre med «flere». Eventuelt et tall for hvor mange, og hva som er «større». Ved diskusjoner som dette, tvinger vi oss til å drøfte nøkternhet, og det er det viktig å være, dersom vi skal tjene folkeopplysningen og demokratiet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. sep. 2026 kl. 15:14 (CEST)
- Jeg er enig i at en må være bevisst på språket i leksikonartiklene. «En rekke» synes jeg er uleksikalsk, og bruker konsekvent «flere» som et eksempel. Znuddel (diskusjon) 5. sep. 2026 kl. 23:04 (CEST)
Kan dette bildet brukes?
[rediger kilde]Kunne tenkt meg et bilde som kommer fra nb.no: https://www.nb.no/items/05428b4a0be34ca2d50f74d590f2ac02 – Men jeg ble veldig usikker på hvordan lovverket med bilder er. Når jeg leser «General rules» ble jeg enda mer usikker på hva og hvordan jeg skal gå framover med dette. Kan noen her hjelpe meg med å forstå hva som kan gjøres? Er det tillat, eller ikke? Patandor (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 14:24 (CEST)
- Min personlige tolkning: Det viktigste her er at Nasjonalbiblioteket eksplisitt har merket objektet som Public Domain. De relevante punktene i General rules er ellers:
- Copyright lasts for the author's life and 70 years after the expiry of his death. Det er mindre enn 70 år siden fotografen døde, så det kan ikke brukes som begrunnelse for å bruke bildet fritt, men det forbyr heller ikke bruk hvis andre punkter er oppfylt.
- The exclusive right to photographic images that are not intellectual property lasts for the life of the photographer and 15 years after the end of the photographer's year of death, but still at least 50 years from the end of the year the photo was created. Bildet er tatt i 1942, og fotografen døde i 1962. Liv + 15 år = 1977, minst 50 år fra 1942 = 1992. Et pressefoto av to personer som står på en veranda og håndhilser vil bli behandlet som et vanlig fotografisk bilde uten særlig kunstnerisk originalitet. Dette bildet er ikke et work of art siden det er et dokumentarisk pressefoto av en historisk hendelse, med en enkel komposisjon og uten åpenbar kunstnerisk bearbeidelse. Dermed er bildet fritt.
- Mollerup (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 14:59 (CEST)
- Aha! Tusen takk for et godt svar! @Mollerup :-) Patandor (diskusjon) 6. sep. 2026 kl. 15:10 (CEST)
Sjofartsutstillingen i Cadiz 1887 - hvordan bor jeg ga fram?
[rediger kilde]Hei. I natt opprettet jeg artikkelen Den internasjonale sjofartsutstillingen i Cadiz (1887), som ble slettet av 1000mm som ubearbeidet maskinoversettelse og kryss-wiki-spam. Jeg forstar slettingen: jeg snakker ikke norsk, og det var uklokt a opprette samme artikkel pa flere sprak samme natt. Beklager bryet.
Grunnen til at jeg tar det opp: Norge deltok faktisk. Korvetten Ellida la i Cadizbukta hosten 1887, med 6 kanoner og 135 mann, og er oppfort i utstillingskomiteens egen Memoria general (Cadiz 1888, s. 9), som er den trykte kilden. Den svenske versjonen ble beholdt og flyttet til et bedre navn av Yger, og den danske er merket for spraklig gjennomgang.
Sporsmalet mitt er hvordan jeg bor ga fram. Tanken min er a legge utkastet i mitt eget brukerrom og sporre om en norsktalende bruker vil se pa spraket, og ikke publisere noe i artikkelrommet for det har skjedd. Er det greit, eller mener dere at emnet ikke er relevant nok for nowiki? Jeg retter meg etter det dere sier. --Jaijiro (diskusjon) 8. sep. 2026 kl. 09:54 (CEST)
- Hei, artikkelen er leksikalsk relevant, og gitt en ryddig fremgangsmåte kan den legges ut. Du kan oversette den og legge den ut i eget brukerrom, for så å få støtte fra noen som har kunnskaper i norsk.
- Den originale artikkelen på spansk har denne lenken: «Exposición Marítima Internacional de Cádiz (1887)». Ulflarsen (diskusjon) 9. sep. 2026 kl. 13:34 (CEST)
Begravelse/gravferd
[rediger kilde]I artikkelen om Kong Harald V er et kapittel "Begravelse". Er ikke gravferd korrekt betegnelse? Mvh TorbjørnS (ʦ) 9. sep. 2026 kl. 22:18 (CEST)
- Det er nå blitt korrigert av Lensbirdie. 12u (diskusjon) 10. sep. 2026 kl. 00:58 (CEST)
Universitetet i Bergen diskuterer KI
[rediger kilde]UiB diskuterer KI i et styremøte idag. «KI skal være et verktøy for menneskelig virksomhet — ikke en erstatning for menneskets ansvar, kritiske og uavhengige tenkning, dømmekraft og akademiske frihet», lyder forslaget. Står det til meg, skal vi gjenoppta diskusjonen om KI også på Wikipedia, om ikke altfor lenge. Men det kan være grunn til å følge også denne saken. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2026 kl. 11:35 (CEST)
