Al Bano

Al Bano
Født	Albano Antonio Carrisi 20. mai 1943 (83 år) Cellino San Marco
Beskjeftigelse	Skuespiller, vinprodusent, sanger og låtskriver, komponist, manusforfatter, sanger, plateartist, musiker
Ektefelle	Romina Power (1970–2012)
Mor	Jolanda Ottino
Barn	Ylenia Carrisi Cristèl Carrisi Yari Carrisi Romina Carrisi-Power
Nasjonalitet	Italia Albania
Medlem av	Al Bano & Romina Power
Musikalsk karriere
Pseudonym	Al Bano
Sjanger	Popmusikk, chanson
Instrument	Vokal
Stemmetype	Tenor
Aktive år	1966–
Plateselskap	La Voce del Padrone, Durium, Fantasy Records
Nettsted	http://www.albanocarrisi.eu
IMDb	IMDb
Al Bano på Commons

Al Bano (født Albano Carrisi; 1943) er en italiensk sanger og låtskriver. Han oppnådde internasjonal berømmelse som medlem av musikkduoen Al Bano & Romina Power. Carrisi vokste opp i en jordbruksfamilie i provinsen Brindisi i Apulia som sønn av Carmelo Carrisi (1914–2005) og Jolanda Ottino (1923–2019).

Tidlige år

Som 16-åring avbrøt han skolegangen og reiste til Milano, hvor han arbeidet som dagarbeider, servitør og senere metallararbeider. Under arbeidet på en restaurant som ble besøkt av personer fra underholdningsbransjen, fikk han mulighet til å presentere et demobånd for Adriano Celentano. I 1965 spilte han inn sin første plate, La strada, en coverversjon av en sang av Gene Pitney. Samme år begynte han å opptre som oppvarmingsartist på Celentanos konserter, samtidig som han fortsatte å arbeide utenfor musikkbransjen.

De første suksessene

Høsten 1965 deltok Carrisi i en innledende konkurranse til Sanremo-festivalen. Selv om han ikke vant, fikk han kontrakt med plateselskapet La voce del padrone og opptrådte året etter på Festival delle Rose i duett med Pino Donaggio. Han fikk sin TV-debut i musikk- og varietéprogrammet Settevoci, ledet av Pippo Baudo, hvor han vant publikums applausavstemning fire uker på rad. I en av sendingene presenterte han sangen Io di notte, en av hans egne komposisjoner med bluespreg, som senere ble spilt inn av Milva. I 1967 fikk han sitt første store gjennombrudd med sangen Nel sole, som nådde førsteplass på den italienske singellisten. Pressen omtalte ham som en mulig arvtaker til Claudio Villa. Sangen ga også tittel til en spillefilm der Carrisi spilte hovedrollen sammen med Romina Power. Under innspillingen innledet de et forhold som senere førte til ekteskap.

Karriere og gjennombrudd

På slutten av 1960-årene ga han ut singlene L’oro del mondo og Il ragazzo che sorride, sistnevnte med musikk av Mikis Theodorakis. I 1968 deltok han for første gang i Sanremo-festivalen med sangen La siepe. Året etter vant han sommerens hitkonkurranse med Pensando a te, og frem til 1970 medvirket han også i flere spillefilmer.

Samarbeidet med Romina Power (1970–1991)

Den 26. juli 1970 giftet Carrisi seg med Romina Power, datter av skuespilleren Tyrone Power. Paret fikk fire barn. Parallelt med ekteskapet dannet de en musikalsk duo og oppnådde sin største kommersielle suksess tidlig på 1980-tallet med sanger som Sharazan, Felicità og Ci sarà. I 1982 oppnådde de andreplass i Sanremo-festivalen, og i 1984 vant de konkurransen.

Duoen representerte Italia i Eurovision Song Contest i 1976 og igjen i 1985.

Senere solokarriere

Etter at samarbeidet ble avsluttet, vendte Carrisi i 1996 tilbake til Sanremo-festivalen som soloartist med sangen È la mia vita. I de påfølgende årene deltok han igjen i festivalen med Verso il sole (1997) og Ancora in volo (1999).

Privatliv

I 1999 ble ekteskapet med Romina Power oppløst. Senere fikk han to barn sammen med TV-programlederen Loredana Lecciso. Carrisi har offentlig beskrevet seg selv som praktiserende katolikk. I 2005 deltok han i realityprogrammet L’isola dei famosi, men forlot frivillig programmet etter personlige hendelser i privatlivet.

Vinproduksjon

Carrisi overtok sin fars vingård, Tenute Al Bano Carrisi, i Cellino San Marco. Ved hjelp av markedsføring og vinfaglig kunnskap utviklet han virksomheten videre. Vingården omfatter også restaurant- og hotellvirksomhet.

Forsvinningen av datteren Ylenia

I 1994 forsvant Carrisis eldste datter, Ylenia, under et opphold i USA. Forsvinningen har siden vært gjenstand for omfattende medieoppmerksomhet. I desember 2014 ble hun offisielt erklært død av en italiensk domstol.

Diskografi (utvalg)

Studioalbum

Som soloartist har Al Bano gitt ut en rekke album. Blant de mest sentrale kan nevnes:

• 1970: Pensando a te
• 1997: Il concerto classico
• 1999: Volare
• 2001: Canto al sole
• 2002: Carrisi canta Caruso
• 2004: La mia Italia
• 2009: L’amore è sempre amore
• 2017: Di rose e di spine

Samlealbum

Han har også gitt ut flere samlealbum, blant annet:

• 2002: Le più belle canzoni
• 2004: Buon Natale – An Italian Christmas
• 2005: Le più belle canzoni di Al Bano
• 2009: The Platinum Collection
• 2011: The Best Of

Singler

Blant hans mest kjente solosingler er:

• 1967: «Nel sole»
• 1967: «L’oro del mondo»
• 1968: «La siepe»
• 1968: «Il ragazzo che sorride»
• 1969: «Mattino»
• 1969: «Pensando a te»
• 1969: «Mezzanotte d’amore»
• 1970: «Quel poco che ho»
• 1971: «13, storia d’oggi»
• 1996: «È la mia vita»

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Al Bano Carrisi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons