Skalle

Se også: Skaller

Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.

Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak.

Kranium fra hest med kraftig kjeve.

Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke.

Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate.

Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.

Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr. Strukturen består av brusk eller flere knokler som danner et hulrom som rommer hjernen. Skallen ligger an mot ryggsøylen.

Anatomi

Knokler

Skallen består hos primitive grupper av virveldyr av tre distinkte deler:

• Innerkraniet som beskytter hjernen mot svelget og huser nesen og hjernenervene.
• Skalletaket som ligger som et lokk over hjernen, bare med åpninger for øyne og nesen.
• Kjeven, som hos fisk bare er festet til skallen med enkle senebånd.

Hos landlevende virveldyr har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på neurokraniet (hjernekassa) og vicerokraniet (ansiktet).

Skallen består av følgende knokler:

• Skalletaket (nevrokraniet)
  • Pannebeinet (på latin Os frontale)
  • Issebeinet (Os parietale)
  • Tinningbeinet (Os temporale)
  • Bakhodebeinet (Os occipitale)
  • Kilebeinet (Os sphenoidale)
  • Silbeinet (Os ethmoidale)
• Ansiktskraniet(vicerokraniet)
  • Kinnbeinet (Os zygomaticum)
  • Overkjevebeinet (Maxilla)
  • Underkjevebeinet (Mandibula)
  • Nesebeinet (Os nasale)
  • Neseskillebeinet/plogbeinet (Vomer)
  • Tårebeinet (Os lacrimale)
  • Nedre nesemusling (concha nasalis inferior)
  • Ganebeinet (Os palatinum)

Ledd og sammenbinding

Skalletakets knokler er bundet sammen av symfyser. Hos spedbarn er ikke de to os parietale bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn fontanellen
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et kuleledd.

Hodeskallen hos et voksent menneske består vanligvis av 22 knokler eller bein som, bortsett fra underkjevebeinet, er sammenføyd med tette sømmer eller suturer. Illustrasjonen har medisinske fagbetegnelser på latin og viser fra venstre navn på knoklene, på suturer og andre formasjoner.

Som symbol

Pyramide av skaller, Paul Cézanne, ca. 1901

Hodeskallen, da særlig menneskets hodeskalle har så langt til bake som man kjenner vært brukt som et symbol på døden. Avbildninger av hodeskalle, med eller uten korslagte knokler var vanlige på gravsteiner på 16- og 1700-tallet. Hodeskallesymbolet går også igjen i merking av gift. I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i Mellom- og Sør-Amerika i dekorasjoner av aztekiske templer. Under Napoleonskrigene i ble hodeskallemerket ofte brukt på luene til husarer. Denne tradisjonen holdt seg i Tyskland, og er noe av bakgrunnen for Totenkopf-merkene på SS-avdelingenes luer.

Se også

Latinske navn på knoklene i hodeskallen hos menneske.

• Ansikt
• Antropometri
• Hjerne
• Hode
• Horn
• Skjelett
• Tenner
• Underkjeven

Commons: Kategori:skulls – bilder, video eller lyd

Denne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .