Trevirke er den innvendige delen av trær, altså alt under barken. Trevirke benyttes også som betegnelse og beskrivelse i tilknytning til mange bearbeidede produkter av trær, eksempelvis planker, panelbord og ved.
virke
Kurvene viser at granvirkets styrke mot trykk, bøyning og strekk er maksimal når trefuktigheten er under 10 prosent. Vi ser også at trevirkets styrke er atskillig større ved strekk enn ved trykk.
Når virket er rått, utgjør vannmengden omtrent halvparten av vekten. Alt vann kan kun fjernes dersom virket tørkes i spesielle tørkeskap. Da kan vi få en fuktighetsprosent på 0 prosent av tørrvekt. Trelast og ved som tørkes enten i friluft eller i kunstige tørkeanlegg for trevirke, vil ikke kunne tørkes ned til 0 prosent fuktighet. Trelast tørkes vanligvis ned til 10–12 prosent fuktighet. Vedkubber tørkes til 15–20 prosent fuktighet. I rå gran- og furustokker kan det være i gjennomsnitt 80 prosent fuktighet. Kjerneveden kan ha cirka 40 prosent fuktighet og yteveden over 100 prosent.
Trevirke med 0 prosent fuktighet består kun av såkalt tørrstoff. Dette er brennbart og ved fullstendig forbrenning blir det kun cirka 1 prosent igjen i form av aske. Tørrstoffet består av følgende:
Karbon, oksygen og hydrogen danner til sammen cellulose.
Øverste kurve viser volumkrympingen i prosent av volumet til ferskt trevirke med fuktighet 30 % (punkt A). For de øvrige tre kurver er krympingen likeledes angitt i forhold til utgangspunktet A. Av det grafiske bildet ser vi at krympingen i trevirkets lengderetning (aksialt) er meget liten. Videre er krympingen langs en radius (radialt) betydelig mindre enn langs omkretsen (tangentialt). Av de to midterste kurvene kan man slutte at et bord som er skåret ut av en stamme parallelt med margen (B), vil krumme seg når bordet tørker, fordi yten krymper seg mer enn kjernesiden (C). Er bordet skåret ut radialt (D), vil tykkelsen av bordet avta fra sentrum, men det blir ingen krumning (E). Både bord B og D vil krympe i bredden, bord B mest. Krymping fører til at tømmer som tørker får langsgående sprekker.
Når trevirket tørker, eksempelvis som trelast eller ved, fordamper først det frie vannet i cellehulrommene. Når cellehulrommene er tømt for vann, starter uttørkingen av vannet som er bundet i celleveggen. Dette skjer ved det såkalte fibermetningspunktet. Uttørkingen av selve celleveggen medfører endringer. Da fjernes vann mellom det som kalles mikrofibrillene i celleveggen. Derved blir mikrofibrillene liggende tettere mot hverandre. Hele fiberveggen begynner å krympe, og trevirket samlet sett starter krymping. Når dette skjer, begynner også utviklingen av sprekker i endeflatene.
På materialer kan det lett bli vridninger dersom tørkeprosessen ikke skjer kontrollert og med solid press. Trevirke som har nådd fibermetningspunktet, har en fuktighetsprosent på cirka 30, beregnet i forhold til tørrvekt.
Fibermetningspunktet er også starten på krympingen av trevirket. Eksempelvis har bjørk en volumkrymping på cirka 10 prosent fra rått virke til virke med fuktighetsprosent rundt 20. I et høgt vedlag med rå ved er dette et problem, fordi den delen av vedkubbene som ligger solvendt vil ha raskest uttørking og dermed raskest krymping. Under tørkeprosessen vil derfor et vedlag lett helle ut mot sola. Dersom et høgt vedlag ikke er sikret med planker vil det lett rase ut.
Når treet vokser, utvikles årringer, noe som er lett synlig på nyhogde stubber eller i enden av trær eller vedkubber. Årringene framkommer som lysere og mørkere band eller ringer. Vårveden er lys, den utvikles i første del av vekstsesongen. Sommerveden produseres i siste del av vekstsesongen. Om vinteren er det ingen vekst.
Det er en utbredt misforståelse at trevirke fra samtlige norske treslag blir svakere, det vil si får mindre bruddstyrke, og mindre brennverdi jo bredere årringene er. Dette gjelder kun for bartrær. Noen av lauvtreslagene produserer faktisk sterkere virke med større brennverdi jo bredere årringer de har. For andre lauvtreslag blir virket like sterkt og med samme brennverdi når årringbredden øker.
På noen treslag kan vi også se tydelig forskjell på yteved og kjerneved. Yteveden er mye lysere enn kjerneveden. Denne fargeforskjellen kan lett få noen til å tro at det er råteangrep i den innerste sektoren, hvilket altså ikke stemmer.
Det er bare de ytterste cellene i treet som er levende. Disse levende cellene kalles parenkymceller. Parenkymcellene lagrer og leder vann med oppløste næringsstoffer. Margstråler er rekker av parenkymceller som går radiært i treet på tvers av årringene. Margstrålecellene er langt mer synlige på lauvtrær enn på bartrær, og for noen lauvtrær er de så karakteristiske at margstrålecellene kan benyttes som identifisering av trevirkets treslag. Dette gjelder spesielt eik og bøk.
Trevirke sprekker lettest radiært etter margstrålene. Kløyving av vedkubber skjer derfor enklest når man kløyver etter margstrålenes retning.
Det meste av trevirket består av døde celler. Disse er langstrakte og har tykk cellevegg. Vedcellene leder vann i den ytre delen av stammen. I den indre delen av treet inneholder cellene mer luft enn vann. Vedrør og trakeider og fiber består i hovedsak av døde celler.
Noen trær kan få vridd vekst når cellene i veden står på skrå i forhold til treets lengdeakse. Unge trær har lite vridd vekst, men den kan være betydelig hos eldre trær. Årsaken til vridd vekst er ukjent, men den forekommer mest i fjellskogområdene der det er lite gunstige vekstforhold. På gamle furugadder, eller såkalte keloner, kan man ofte se tydelig vridd vekst.
Trær med trevirke av vridd vekst er dårlig egnet til skurtømmer fordi planker av slikt virke får dårlige styrkeegenskaper. Årsaken til dette er at mange av trefibrene blir skåret over på tvers når man skjærer stokkene til materialer.
I tennarved dannes runde celler i stedet for mer firkantede, som er vanlig. Dersom vi har runde tennarved-cellene i trelast vil den ha svært lett for å vri seg under tørking, tennar i stokkene er derfor lite ønsket på sagbrukene. Under apteringen av tømmeret ute i skogen, det vil si avklaring av sortimenter og lengder før kapping, må derfor skogbrukeren også undersøke om stammen har tennar.
Tennarved dannes i trær som blir utsatt for ekstra påkjenninger, eksempelvis ved at de blir stående på skrå eller har langvarig ensidig vindpåvirkning. Da må det dannes ekstra sterke celler for at trevirket skal klare de store påkjenningene.
Liten avstand mellom årringene i bartrær gir altså generelt tungt virke med stor styrke. På steder med gode vekstvilkår der bartrærne vokser svært raskt, får vi stor avstand mellom årringene. Virket blir lettere og ikke minst svakere sammenlignet med trevirke som dannes i trær som står på steder med dårligere vekstvilkår. Disse vokser sakte og det blir liten avstand mellom årringene. Bartrevirke med tettvokste årringer gir stor egenvekt og høgere brennverdi sammenlignet med lettere virke.
I Pasvikdalen i Finnmark er det registrert furutrær der trevirket faktisk blir lettere med tettere årringer, altså «mot normalt». Så langt mot nord begrenses vekstfaktorene på grunn av det harde klimaet. Dette medfører at furutrærne vokser svært sakte og utvikler smale årringer. Samtidig blir celleveggene meget tynne, derved utvikles såkalt hungerved. Slikt furuvirke får smalere årringer, lågere egenvekt og brennverdi, samt lågere styrkeegenskaper enn hva vi finner på bartrær med tilsvarende årring-bredder i andre deler av landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.