podsol

Navnet kommer fra de russiske ordene pod- som betyr 'under' og -zola som betyr 'aske' (alternativ stavemåte er -sol, som er latin for solum, 'jord'). Navnet peker på det svarte eller rustrøde sjiktet (B-sjiktet, eller «utfellingssjiktet») som i en udyrket podsol vanligvis ligger under det askegrå «utvaskingssjiktet». Utvaskingssjiktet er et lag med mineraljord som ofte kalles bleikjord, og er oppstått ved at mer eller mindre av jordens løselige stoffer er utvasket av sigevannet.

Sjiktet har rødbrun til svart farge, og består av organiske stoffer i kombinasjon med jern- og aluminiumsforbindelser som er utfelt.

Utfellingssjiktet har jevn overgang til upåvirket undergrunn, som er gråsvart eller gråbrunt i humuspodsol og rustfarget i jernpodsol. I jernpodsol blir utfellingslaget brunt dersom oksidert jern felles ut. Av og til felles det ut så mye jernforbindelser at hele laget er kittet sammen til en hard rustlignende masse. Denne massen kalles aurhelle.

I dyrket tilstand er det gråhvite sjiktet ofte blitt blandet inn i plogsjiktet.

Podsol har stor variasjon i egenskaper, både med hensyn til jordsmonnets evne til å lagre vann og til å bli kvitt overflødig vann, innhold av organisk materiale i overflata og tekstur. På Vestlandet, Sørlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge dominerer podsol med lavt næringsinnhold. På Østlandet er podsol næringsrikere. Jordtypen har naturlig lav pH og lavt innhold av næringsstoffer, noe som fører til stort behov for gjødsling og kalking.

• jord
• jordsmonn

• NIBIO: Podzol