Bildet viser deler av oljesandområdet Athabasca i Alberta, hvor norske Statoil i 2007 fikk konsesjoner til å utvinne olje.
iStockphoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Oljesand i sin ubehandlede form. Oljesand består av en blanding av sand eller leire og bitumen, en gruppe hydrokarboner som er faste og elastiske ved lave temperaturer.
iStockphoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oljesand er sand eller sandstein som inneholder hydrokarboner i form av seig råolje eller bitumen. Oljesandforekomstene er sannsynligvis dannet ved delvis fordamping og oksidasjon av vanlige petroleumsforekomster (se petroleum).

Faktaboks

Også kjent som

bituminøs sand, tjæresand, engelsk: tar sand, oil sand

Utvinning

Grunne oljesandforekomster kan brytes i dagbrudd ved å fjerne overflatelaget og utvinne hydrokarbonene ved oppvarming (oftest med damp) eller ved hjelp av løsemidler. For størstedelen av forekomstene som ligger dypere under overflaten, vil man kunne injisere varm vanndamp og lette oljer ned i det produktive laget, slik at olje og flytende bitumen kan pumpes opp på stedet.

Forekomstene er til dels meget store; de best kjente er Athabasca Tar Sand i Alberta, Canada, der det er reserver som kan gi minst 1700 milliarder fat utvinnbar råolje. Forekomstene i Venezuela er minst like store.

Miljøproblemer

Utnyttelsen av oljesandforekomster er forbundet med store miljømessige problemer. Tidligere var det vanskelig å konkurrere med vanlig oljeproduksjon på grunn av prisen, men med de økende oljeprisene på slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det mulig å sette i gang produksjon av olje fra de store kanadiske forekomstene av oljesand. I 2011 var produksjonen kommet opp i 1,6 millioner fat per dag, noe som utgjorde litt over 50 prosent av Canadas samlede produksjon av olje.

Gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007 fikk det norske selskapet Equinor konsesjon på utvinning av oljesand i et 1100 kvadratkilometer stort område i Canada. Selskapet solgte seg ut i 2016.

Dannelse

Oljesand dannes i grunne løsmasser ved at petroleum migrerer opp fra dypere kilder og at de letteste forbindelsene fordamper. De gjenværende, tyngre hydrokarbonene er som regel seig olje eller bitumen.

Petroleumsforbindelsene dannes dypt i bakken. Om forholdene ligger til rette kan noen av forbindelsene brytes ned av bakterier over millioner av år. Denne biodegraderingen gir opphav til lettere hydrokarboner, hydrogensulfid og andre flyktige forbindelser, som gir petroleumsblandingen redusert massetetthet. Den reduserte tettheten gir økt oppdrift. Dersom lagene over forekomsten er porøse, som for eksempel sand eller sandstein, kan petroleumet migrere opp gjennom grunnen. Petroleum med høyere tetthet enn vann, vil fortrenge vannet nedenfra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Lars Nygaard

Tallene bør vel gjøres om fra vitenskapelig notasjon til milliarder etc.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg
Morty Proxy This is a proxified and sanitized view of the page, visit original site.