historiske spel

Spel er ulikt organisert og har en formmessig bredde. Eksempler på dette er tablåaktige oppsetninger i form av vandreteater, som Kjelvikspillet i Sørfold, til store spektakulære oppsetninger som Elden på Røros.

Elden er et av de spelene som trekker flest publikummere, omtrent 10 000 i løpet av spilleperioden. Det fins ingen komplett oversikt over hvor mange som ser spel i Norge hvert år. Publikumstall vil varierer ut ifra publikumskapasitet og antall forestillinger, men en kan anslå at det samlede tallet i løpet av en spelsesong nå ligger på rundt 300 000. Av dette er de tre store Stiklestadspelet, Elden og Peer Gynt på Gålå, som til sammen står for ca. 10–15 prosent av den totale publikumstilstrømminga.

Tradisjonelt har tema for historiske spel gjerne vært hentet fra middelalderen, gjerne vikingtid, fra kristning av landet eller rikssamling. Sett under ett er i dag alle tidsperioder fra vikingtid til etterkrigstid, som Oppgjør – Herøya 1945–48 i Porsgrunn, representert. Det største antallet spel som er aktive nå, henter sin handling fra perioden 1600–1905. Dette var en periode preget av nasjonsbygging, løsrivelse fra Danmark og Sverige, tettstedsutvikling og industrialisering. I perioden ble det også utkjempet kriger i Europa som preget norsk samfunnsliv.

Ettersom spel kjennetegnes ved at de spilles der handlingen finner sted, kan de i liten grad flyttes på. Det autentiske materialet varierer sterkt fra spel til spel. Spelet er ofte skrevet og dramatisert med tanke på scenografien på stedet, det vil si naturen, kulturlandskapet, historiske bygninger, fortidsminner og lignende. De historiske spelene er dermed sterkt knyttet til spillestedet, og kan vanskelig settes opp inne i en teatersal eller dra på turné. Under koronapandemien ble unntaksvis Lady Arbuthnott, som vanligvis spilles i Sunndal Kulturhus, omarbeidet og spilt utendørs.

De fleste norske spel kan kalles ny norsk dramatikk. Flere er basert på romaner – som Kristinspelet i Sel som er basert på Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset, eller tidligere utgitte verk – som Anna i Ødemarka i Engerdal. Speldramatikerne er ofte lokalhistorikere eller en etablert forfatter, selv om disse sjelden skriver spel. Den som i de siste årene har skrevet flest spel er Tor Karseth fra Hamar. Bare i 2026 sto han bak minst fem ulike spel som ble satt opp dette året.

De fleste spel bruker nyskrevet musikk. I Spelhandboka sin undersøkelse fra 2023 opplyste 56 av 80 spel at de bruker originalskrevet musikk, hvorav fire oppga av de brukte tradisjonsmusikk.

Historiske spel spilles i alle deler av landet. Den største konsentrasjonen finner vi nå i Innlandet fylke, fulgt av Trøndelag og Akershus. Spelhandboka registrerte oppførte spel i Norge, blant annet i perioden 2021–2023 hvor det ble registrert 163 spel fra i alt 142 arrangører, noe som gir et snitt på 76 spel per år. Etter at kartlegginga ble avslutta har antatt spel økt, og i 2025 ble det vist 102 spel i Norge. I registreringsperioden ble det vist spel i alle norske fylker.

Spel kjennetegnes ved at den frivillige innsatsen for å få produsert forestillingene er svært stor, og mye er basert på dugnadsarbeid. Personer i alle aldre kan delta på og bak scenen, og spelene inngår ofte i andre lokale arrangement – som eksempelvis Jernverkshelga i Feiring. I det frivillige arbeidet inngår også publikumskomfort, trivsel og servering.

Selv om dramatiker, regissør og skuespiller er de funksjonene som dominerer på den profesjonelle sida, ser vi en klar tendens til at andre faggrupper også leies inn. Eksempler på dette er sangpedagoger, koreografer, scenografer og kampinstruktører.

Spel blir til i en stor mønstring av lokale krefter i samarbeid med profesjonelle aktører, og skjer en gang i året over en forholdsvis kort og hektisk tidsperiode. I de rundt 70 historiske spelene som vises hvert år så er omtrent 20 000 aktører i sving. Disse lokale, kulturelle løftene får gjerne store, positive ringvirkninger i lokalmiljøet.

Historiske spel er ikke et særnorsk fenomen. Teaterformen er en del av teatrets internasjonale historie. Historiske hendelser, basert på fakta eller fiksjon, har blitt iscenesatt på ulikt vis opp gjennom i ulike land. Under Napoleonskrigen var for eksempel iscenesettelse av militære slag og trefninger et populært tema innen sjangeren historisk pantomime.

Stiklestadspelet var i sin tid kanskje mest inspirert av Arnljotspelet (historien om høvdingen Arnljot Gelline) som hadde urpremiere i 1935, på Frösön ved Östersund i Sverige.

Av utenlandske, europeiske spel ellers kan nevnes pasjonsspillet i Oberammergau i Bayern. Det blir framført hvert tiende år, i runde år. Første visning var i 1634.

Speltradisjonen står også sterkt i Sverige og Danmark, og årlig utgir Amatørteaterns Riksforbund og Dansk Amatørteatersamvirke en oversikt over sommerspill.

• teater
• norsk teaterhistorie

• Spelhandbokas artikkelsamling
• Norske Historiske Spel – spelsesongen 2026
• Stiklestadspelet
• Spelhandboka.no
• Amatørteaterns Riksforbund
• Dansk Amatørteatersamvirke

• Ohrem, Sigurd (2005). Spillet om stedet – Historiske spel i Norge. Sandefjord: Purgatorio Forlag AS.