Sluseanlegget ved Vrangfoss har fem sluser.
Av Moten Nærbøe.
Lisens: CC BY SA 3.0

Telemarkskanalen er ein vassveg med kanalar og sluser frå Skien til Dalen i Tokke kommune i Telemark fylke. Anlegget vart bygd mellom 1854 og 1891 og er det største i sitt slag i Noreg, og vekte ved opninga oppsikt både i Noreg og i utlandet som eit storslått ingeniørarbeid.

Telemarkskanalen strekkjer seg 105 kilometer frå kyst til fjell. Han består av to kanalar som er kopla saman ved Ulefoss: Skien-Norsjøkanalen i Skien kommune og Bandak-Norsjøkanalen i kommunane Nome, Kviteseid og Tokke. Telemarkskanalen er eigd av Telemark fylkeskommune.

Sluser

Telemarkskanalen har i alt 18 sluser: to sluser ved Hogga, ei ved Kjeldal, ei ved Lunde, fem ved Vrangfoss, to ved Eidsfoss, tre ved Ulefoss, tre ved Løveid og ei ved Skien. Slusene lyftar båtane 72 meter på den 105 kilometer lange strekninga. Den kanaliserte elvestrekninga er 22 kilometer lang.

Alle slusene har same dimensjon:

  • lengd: 37,65 meter
  • breidd: 6,9 meter
  • djupn: 2,59 meter

Telemarkskanalen. Kart over kanalen med markering av slusene og høgdeforskjellane. Nedst til venstre er eit av slusekammera teikna inn.

Av KF/Store norske leksikon ※.

Trafikk

Båten Victoria, som trafikkerer Telemarkskanalen, på veg inn i første sluse ved Eidsfoss sluseanlegg. Dette anlegget har tre sluser. Høgdeforskjellen mellom første og tredje sluse er elleve meter.

KF-arkiv.
Lisens: fri

Tre rutebåtar er i trafikk i sumarhalvåret. Strekninga Skien–Dalen blir trafikkert av M/S Victoria, bygd i 1882 med plass til 165 passasjerar, og M/S Henrik Ibsen, bygd i 1907 med plass til 99 passasjerar. M/S Telemarken, med plass til 140 passasjerar, trafikkerer ruta Akkerhaugen–Lunde. Nesten 40 000 turistar reiser årleg med kanalbåtane. Dessutan er det to charterbåtar: M/S Skarsfoss, med plass til 68 passasjerar, og M/S Erik, med plass til tolv passasjerar. Kanalen er òg eit populært reisemål for småbåtfolk.

Historie

DS Inland trafikkerte strekninga Skien-Notodden 1882–1893, deretter strekninga Skien-Dalen. Båten grunnstøytte utanfor Hjellebrygga i Skien i 1946, og vart sidan bygd om til lastefartøy. Senka i Frier i 1991.
Av Ukjent/Sjöhistoriska museet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Den eldste delen av kanalen er den frå Skien til Norsjø, bygd mellom 1854 og 1861 (Skien-Norsjøkanalen). I 1891 var kanalen ferdig frå Ulefoss til Strengen i austenden på Flåvatn (Bandak-Norsjøkanalen). Det var eit krevjande arbeid med i alt 14 sluser og ein høgdeskilnad på 55 meter. Frå Flåvatn er vassdraget farbart på sjøane i Vest-Telemark inn til Dalen.

Kanalen fekk aldri heilt den betydninga han var tiltenkt. Transport på landjorda tok over meir og meir av trafikken. Den nedre delen av kanalen heldt lenge på funksjonen sin som fløytingsveg for tømmer, og har gjennom åra blitt modernisert. Tømmerfløytinga stansa i januar 2006 etter nedlegginga av papirfabrikken Union Co. i Skien.

Utmerkingar

Telemarkskanalen fekk i 1994 Europa Nostra-medaljen for bidraget sitt til bevaring og styrking av den arkitektoniske og miljømessige kulturarven til Europa.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Gardåsen, Tor Kjetil (2011). Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen. Skien: Fortidsminneforeningen.
  • Sanden, Gunnar (2009). Telemarkskanalen og livet rundt. Ulefoss: Anno.
  • Ulsnæs, Ole Bjørn og Evensen, Nina E. (2010). Vannveien inn i Telemark : Norsjø-Skienkanalen 150 år : 1861-2011. Skien: Telemarkskanalen.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg
Morty Proxy This is a proxified and sanitized view of the page, visit original site.