Senegal har et mangfoldig musikkliv med en sterk folkemusikk og flere hybride sjangere som er forankret både i tradisjoner og populærkultur. Landet har fostret mange utøvere som har hatt internasjonal suksess, både innen tradisjonsmusikken og i nyere blandingsstiler.
Musikk i Senegal
Wolof-musikere spiller på bryllup i Dakar, 2009.
Folkemusikk
Orchestra Baobab har vært et viktig orkester i Senegals populærmusikk med sin blanding av tradisjonsmusikk og salsa. Her på konsert i Sines, Portugal i 2008.
De mange folkegruppene i Senegal har musikktradisjoner med ulike karakteristiske trekk. Blant mandinka, fulani, diola og wolof inntar den profesjonelle grioten en dominerende stilling i musikklivet. Griotene framfører tradisjonelle sanger og historiske kvad ved feiringer og ritualer. De var tradisjonelt knyttet til adel og øvrighetspersoner, men stadig flere er i dag frilansmusikere og tilbyr sine tjenester til de som kan betale.
Det mest kjente instrumentet er mandinkaenes kora, en harpe-lutt som behandles med stor virtuositet av profesjonelle utøvere. Ellers benyttes enstreng-fele (riti), balafon, fløyter, luttinstrumentet xalam/konting, og forskjellige trommer, blant annet djembe, sabar og tamma («snakkende» tromme). Mye av sangstilen og melodikken viser slektskap med arabisk musikk som er knyttet til islam. En kjent senegalesisk tradisjonsbærer som har opptrådt i Vesten med store trommeensembler, er mestertrommeslageren Doudou Ndiaye Rose (1930–2015).
Populærmusikk
Youssou N’Dour på scenen under jazzfestivalen i Madrid 2. november 2004.
Flere instrumenter og stiltrekk fra folkemusikken er tatt opp i den moderne, urbaniserte populærmusikken. Mablax er Senegals mest kjente moderne sjanger, som også har spredd seg til nabolandene Gambia, Mali og Guinea. Sjangeren, som oppsto på 1970-tallet, kombinerer pop og funk med komplekse rytmer fra wolofmusikken spilt i høyt tempo på trommen sabar. Sangeren Youssou N'Dour (1959–), har gjort seg sterkt bemerket med mbalax internasjonalt.
Orchestra Baobab ble dannet i Dakar i 1970 og utviklet seg til å bli et av de viktigste orkestrene i vestafrikansk populærmusikk, også med stor internasjonal anerkjennelse. Bandet kombinerer kubansk salsastil med lokale tradisjoner, blant annet med bruk av kora fra mandinkaenes musikk.
Andre internasjonalt kjente artister er Babaa Maal (1953–) og Ismael Lô (1956–).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.