Johan Grønlund Bull
Foreldre: Lege Ole Bornemann Bull (1842–1916) og Kaja Constance Steenberg (1855–1939).
Gift 8.2.1919 med Sonja Geelmuyden (20.10.1898–14.12.1991), datter av kommandørkaptein Victor Alfred («Viggo») Geelmuyden (1870–1934) og Eugenie Diderikke Bretteville.
Bror av Jens Steenberg Bull (1886–1956); halvbror av Fredrik Rosing Bull (1882–1925).
Johan Bull var en norsk-amerikansk tegner og journalist som er kjent for sine portretter og satiretegninger. Han huskes i dag best for sine tegninger i den norske eksilpressen i Storbritannia under andre verdenskrig.
Han var født i Norge, men oppholdt seg fra 1923 i USA. Der arbeidet han for en rekke aviser, blant annet The New Yorker, Life, Colliers og The New York Times.
Bulls far var øyelege og arbeidet en periode med å isolere leprabasillen. Etter examen artium i 1911 begynte Johan, trolig inspirert av sin far, på medisinstudiet, men antakelig var lysten til å tegne sterkere, og han brøt tidlig over tvert for å begynne som avistegner.
Han var selvlært som tegner, men fikk raskt oppdrag i en rekke dagsaviser. I 1916 var han med på å grunnlegge Tegnerforbundet, og han var en aktiv bidragsyter til dagspressen fram til han i 1923 reiste til USA.
Etter noen ganske få måneder returnerte han til Norge, men fra 1925 var han bosatt i USA frem til andre verdenskrig. Han var fast engasjert av The New Yorker, men leverte også arbeider til Womans Home Companion, Judge, Life, Colliers og McCall. I tillegg til de avistegningene som kommenterte en aktuell situasjon, leverte han illustrasjoner til bøker.
Bull hadde god teknikk og et skarpt blikk for situasjonene. Han hadde utpregede kunstneriske kvaliteter som han ofret på aktualitetenes alter. Da krigen kom, begynte Bull å tale Norges sak gjennom artikler og tegninger. Men det var ikke lett fra USA, og han drog derfor til Storbritannia med en konvoi.
Bull skrev blant annet om handelsflåtens innsats og illustrerte beretningene med egne tegninger. Han meldte seg ved det norske informasjonskontoret i London, Norwegian Relief, og leverte bidrag til Norsk Tidend, den norske regjeringens offisielle meldingsblad på utefronten under andre verdenskrig.
Han gjennomgikk utdannelse som krigskorrespondent og ble militær opplysningsoffiser enda han egentlig både var for gammel og svak for øvelsene og tjenestene. Men han fikk overbevist militærlegen om at han var både ung og frisk. Han mente selv at han best kunne skildre hvordan soldatene hadde det hvis han fikk se det med egne øyne, og fulgte sjøfolkenes og flygernes liv på nært hold ved å delta på ulike tokt både til sjøs og med fly, blant annet to turer til det okkuperte Norge med Catalina-fly, og seilte flere ganger med konvoi over Atlanterhavet.
Johan Bull var en lang og ulenkelig skikkelse med et avmålt og noe tilknappet vesen. Av venner og kollegaer er han beskrevet som en flammende ildsjel og en ukuelig arbeidskraft som ikke sparte seg i noen sammenhenger. Sammen med Tor Myklebost og Hans Olav samlet han en rekke anekdoter fra krigen som vandret på folkemunne i Norge, laget illustrasjoner til dem og utgav dem under tittelen He who laughs – lasts.
Hans kommentarer til nazistenes oppførsel og handlinger var ofte fundert i et behov for å vise hvor små og ynkelige de var. Han fremstilte forræderne hjemme med forakt og avsky, og benyttet enhver anledning til å henge ut «ministerpresidenten» Vidkun Quisling. En rekke av hans artikler og tegninger fra krigen ble utgitt 1947 under tittelen Krig på pennen.
I 1944 ble Bulls helse svært redusert. Noen av hans beste tegninger skriver seg fra høsten 1944.
Han forlot Storbritannia og vendte tilbake til USA, hvor familien hadde vært under hele krigen; her døde han året etter.
Egne bøker
Illustrasjoner m.m.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.