Gudbrandsdalen – Store norske leksikon

Gudbrandsdalen. Flyfoto tatt sørover dalen ved Hundorp, i det fjerne skimtes Ringebu.

Gudbrandsdalslågen

Av Ukjent/NTB ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utsikt over dalen ved Fåvang.

Fåvang

Av Sigurd Rage.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Gudbrandsdalen skal ha fått sitt navn etter Dale-Gudbrand, som var bosatt her på Hundorp i Sør-Fron. Her er dalen bred, med flere store gårder. Til venstre sees Sør-Fron kirke, en åttekantet kirke fra 1792.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gudbrandsdalen er et dalføre i Innlandet, egentlig den 200 kilometer lange dalen mellom Lesjaskogsvatnet (611 meter over havet) i nordvest og Mjøsa (120–123 meter over havet) i sørøst som gjennomstrømmes av Gudbrandsdalslågen. Som geografisk område forstås imidlertid Gudbrandsdalen som både hoveddalen og dens sidedaler, hvorav de viktigste er Gausdal og Ottadalen, begge vest for hoveddalen.

Gudbrandsdalen omfatter slik sett kommunene Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre og Lesja i hoveddalføret (regnet fra sør), og Gausdal, Vågå, Lom og Skjåk vest for dette. Disse kommunene utgjør i alt 15 340 kvadratkilometer og har 71 515 innbyggere (2025). Av arealet er 567 kvadratkilometer vann, 476 kvadratkilometer dyrket jord (2023) og 4222 kvadratkilometer skog (2023).

Navnet på dalen skal stamme fra Dale-Gudbrand, som ifølge sagaene var en mektig høvding her på 1000-tallet, bosatt på Hundorp i Fron.

Natur

utsiktsbilde over flate åkre og fjellsider med skog — Dalen ved Kvam i Nord-Fron.

Foto fra Nord-Fron

Av T. Moen/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Dalen ved Sjoa i Sel.

Kvam

Av David Gubler/Bahnbilder.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Dalene i området er formet av elver og isbreer. Breenes erosjon har preget landskapet sterkest. Dalbunnene er stort sett vide, men liene er bratte (U-daler). Dalformene og fjellandskapet mellom dem veksler alt etter berggrunnen. I de øverste deler av Gudbrandsdalen vokser furuskog på mektige sandlag, avsatt i en bredemt sjø som lå her i slutten av istiden. De høyeste fjellene i Gudbrandsdalen finnes i Jotunheimen på vestsiden og i Dovrefjell og Rondane på østsiden av hoveddalen. Alle disse fjellområdene har topper over 2000 meter over havet.

De høyeste partiene i Jotunheimen består av magmatiske bergarter, mens de i Dovre og Rondane er bygd opp av lys, hard sandstein (sparagmitt). Ved forvitring danner sparagmitten næringsfattig mineraljord, og vegetasjonen er sparsom i disse fjellområdene, særlig i Rondane, der sparagmitten har størst utbredelse. Rundt de høyeste fjellene ligger andre sedimentære bergarter av forskjellig opprinnelse. I flere av sidedalene og på store deler av Dovre har vi mer eller mindre omdannede skiferbergarter fra kambrisk og ordovicisk tid. Her opptrer også flere steder kleberstein, som i lange tider har vært benyttet til peiser, ovner, gravstøtter og annet. Felles for de sedimentære bergartene, unntatt sparagmitten, er at de er relativt løse, smuldrer lett og danner god jord.

Næringsliv

I jordbruket er storfeholdet viktigst.

Skjåk

Av Morten Kielland.

Lisens: CC BY NC SA 2.0

Landbruk

Jordbruket har rike tradisjoner i Gudbrandsdalen, og jordbruk er fortsatt en betydelig næringsveg både i Sør- og Norddalen. De rike fjellbeitene og fruktbar jord i dalsidene har skapt et høytstående husdyrhold. Som i andre dalfører i innlandet ble gardsbrukene lagt et stykke opp fra dalbunnen (midtligarder). Både på grunn av flomfare, frostfare og jordas næringstilstand var dalbunnen mindre egnet for oppdyrking. Fra midt på 1800-tallet og framover er det mange steder utført store tørrleggings-, kanaliserings- og forbygningsarbeider som har innvunnet ny dyrkingsjord i dalbunnene. Særlig kan nevnes uttappingen av Lesjavtnet og tørrleggingen av Selsmyrene. På grunn av klima og arrondering er korndyrking av underordnet betydning i Gudbrandsdalen. I Vågå og Sel avles noe potet. Gausdal er regionens største landbrukskommune.

Skogbruket har størst omfang sør i dalen, med Lillehammer, Gausdal og Øyer som de største skogkommunene og gran som dominerende treslag. I Norddalen har Sel, Vågå og Skjåk størst avvirkning. Her er furu viktigste treslag.

Industri

Industrien i Gudbrandsdalen er i stor grad basert på råvarer fra jordbruket og skogen. Største industribransje er næringsmiddelindustrien, dernest trelast- og trevareindustri. Disse bransjene er representert i de fleste kommuner i dalen. Største industrikommune er Ringebu, med meieri, sagbruk, hus- og hytteproduksjon. Ellers kan nevnes en større mekanisk bedrift på Bismo i Skjåk.

Reiseliv

Flere av kommunene i Gudbrandsdalen er store hyttekommuner.

Hafjell

Av Arvid Høidahl.

Lisens:

Turisttrafikken i dalen er betydelig. Lillehammer-Øyer utgjør et tyngdepunkt for reiselivsnæringen i Innlandet. Andre viktige sentra for reiseliv, med et større antall overnattingsbedrifter og hytteområder, er Skei i Gausdal, Gålå i Sør-Fron, Fefor i Nord-Fron, Mysusæter og Høvringen i Sel. Rondane og Jotunheimen har sterkt beferdede vandringsleder med turisthytter. I 2025 var det registrert 24 878 fritidsboliger i Gudbrandsdalen, flest i Øyer, Gausdal og Ringebu.

Transport

Alt i vikingtiden og middelalderen gikk landevegen mellom Viken og Trøndelag gjennom Gudbrandsdalen. Dovrebanen og E6 følger hoveddalen til Dombås. Herfra følger E136 og Raumabanen dalen gjennom Lesja mot Åndalsnes. Andre viktige riks- og fylkesveger forbinder Gudbrandsdalen med Valdres, Østerdalen, Nordfjord og Sogn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Engen, Arnfinn: Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen, 1992, isbn 82-90439-66-0. Les boka på nb.no
Engen, Arnfinn: Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen, 1998, isbn 82-7847-039-1. Les boka
Grieg, Sigurd: Gudbrandsdalen i mellomalderen: mennesket og kulturen, 1957–58, 2 bind. Les bøkene
Ramberg, Knut, red.: Gudbrandsdalen, 1974 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-06284-6. Les boka
Stangeland, Gro: Langs sti og veg i Gudbrandsdalen, 1996, isbn 82-7683-109-5. Les boka
Valen-Sendstad, Fartein: Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet, 1956. Les boka

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oppland

Lars Mæhlum

Cand.mag.