Alaska

Alaska grenser til Stillehavet i sør, Beringhavet og det 90 kilometer brede Beringstredet i vest og Polhavet (Beauforthavet) i nord. Grensen mot Canada i øst følger 141° vestlig lengde fra Beauforthavet til Mount St. Elias, mindre enn 100 kilometer fra Stillehavskysten, og går deretter i uregelmessige buktninger sørover helt til Dixonstredet. Det sørlige og sørøstlige Alaska er et fjelland med forrevne formasjoner innskåret av tallrike fjorder. Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, Mount McKinley (offisielt navn Denali 2015–2025), strekker seg 6194 meter over havet.

Alaska ligger i en jordskjelvsone med hyppige rystelser, og har mange vulkaner. Kystfjellene fortsetter mot sørvest og vest som den lange øyrekken Aleutene. Bak kystfjellene veksler landskapet mellom fjellområder og brede elvedaler. Den største elven, Yukon, har sitt utspring i Canada og renner mot vest til Beringhavet. Store områder er vernet, og den største nasjonalparken, Wrangell-St. Elias (53 320 kvadratkilometer), er også USAs største.

Langs Polhavet ligger et opptil 200 kilometer bredt sletteland med arktisk klima. Det indre av Alaska har utpreget innlandsklima med kort, varm sommer og lang, kald vinter, med temperaturer ned til −60 °C. Gjennomsnitt for juli kan gå over 15 °C og for januar under −35 °C. Her er det tele i jorden året rundt. Sørkysten har fuktig klima med en årsnedbør på over 2000 millimeter, relativt milde vintrer og kjølige somrer. Aleutene har et ekstremt havklima med små temperaturvariasjoner og mye regn og tåke.

Området der Alaska ligger var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet inuiter og aleuter. Alaska har i dag en av de største andelene urfolk i USA, og mange bor i mindre lokalsamfunn over store deler av delstaten.

Gullfunnene på slutten av 1800-tallet førte til sterk befolkningsvekst gjennom innvandring fra andre deler av USA. Etter andre verdenskrig bidro særlig utbyggingen av militære anlegg og oljeindustrien til ytterligere innflytting til delstaten. I sommerhalvåret kommer det mange sesongarbeidere, særlig til fiskeindustrien.

Alaska har den laveste befolkningstettheten i USA og mange bor i rurale områder. De største byene er Anchorage, Fairbanks og hovedstaden Juneau.

Olje- og gassutvinning, fiske, turisme og offentlig virksomhet spiller en sentral rolle i Alaskas økonomi. Delstaten er en av USAs største produsenter av olje, og har siden oljefunnene i Brooks Range på slutten av 1960-tallet hatt stor betydning for økonomien. Byggingen av Trans-Alaska-rørledningen på 1970-tallet, som frakter olje til utskipningshavnen Valdez, har bidratt sterkt til utviklingen av oljeindustrien. Utbygging av nye olje- og gassfelt har vært omstridt i deler av Alaska på grunn av hensynet til natur og dyreliv.

Elvene og havområdene utenfor kysten danner grunnlag for et rikt fiske. Alaska er den største fiskeprodusenten i USA. Fiske og fiskeforedlingsindustrien omfatter blant annet laks, kveite, sild, torsk og skalldyr. Gruvedrift har gradvis fått mindre betydning etter andre verdenskrig, men det utvinnes fortsatt gull, sølv, kull, bly, sink og andre mineraler. Turisme er også en viktig inntektskilde, særlig i kystområdene og i de mange nasjonalparkene.

Jordbruket er begrenset og er hovedsakelig konsentrert til Matanuskadalen nord for Anchorage. Det produseres blant annet poteter, høy, meieriprodukter og ulike typer grønnsaker til det lokale markedet. Husdyrhold har også noe betydning i enkelte områder. Skogbruk og treforedling har tradisjonelt vært viktige næringer i den sørøstlige delen av delstaten.

Alaska har flere universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det største er University of Alaska (grunnlagt i 1917), med campuser i Fairbanks, Anchorage og Juneau.

Alaska har en av USAs minste delstatsøkonomier, men inntektsnivået per capita har over lengre tid ligget over det nasjonale gjennomsnittet.

Alaska sender to senatorer og én representant til Kongressen. Staten har, med unntak for urfolksområder, tradisjonelt vært overveiende republikansk.

90 prosent av alle varer til og fra Alaska sendes sjøveien med skipsruter til Seattle og andre byer på stillehavskysten. Når det gjelder persontransport, er det imidlertid fly som er det viktigste transportmiddelet, og et titalls amerikanske flyselskaper har ruter på delstaten. Anchorage ligger på ruten over Nordpolen til Europa og Japan. Ted Stevens Anchorage International Airport (TSAIA) var i 2015 verdens fjerde travleste flyplass for godstransport, bare forbigått av Hongkong, Memphis og Shanghai.

Det finnes to jernbaner; fra Seward til Fairbanks og fra Skagway til Whitehorse i Canada. Det er veiforbindelse med det øvrige USA via Alaskaveien, og fergeforbindelse («Marine Highway») mellom Prince Rupert i British Columbia og Juneau, Haines og Skagway. En helårs kystrute går mellom det sørøstre Alaska og Seattle. Mange av elvene i nord er seilbare, men verken Yukon eller Kuskokwim kan regnes som hovedferdselsårer.

Det har bodd mennesker i Alaska siden 10 000 år fvt. De første bosetterne utvandret fra dagens Asia via Beringstredet som på den tiden var landområde. De amerikanske urfolkene aleuter, inuiter, yupiker, tlingitter, haidaer og athapasker er kjent fra området. Etterkommere fra alle disse folkegruppene lever fortsatt i Alaska. Tlingit-folket bodde langs kysten i sør og sørøst, aleutene på Aleutene og Alaskahalvøya, og inuitene langs kysten av Beringhavet og Polhavet.

Rundt år 1700 visste russerne i Øst-Sibir at det lå et stort fastland øst for Sibir. Vitus Bering, en dansk sjøoffiser i russisk tjeneste, fant Beringstredet i 1728 og sendte folk i land i Alaska i 1741. En livlig handel med oterskinn begynte. I 1748 grunnla russerne en koloni nær Kodiak. Her lå hovedkvarteret til Det russisk-amerikanske kompani, som tsar Paul 1. hadde organisert, før det ble flyttet til Sitka i 1799. Dette kompaniet hadde handelsmonopol.

På begynnelsen av 1800-tallet kjempet russiske, britiske og amerikanske skinnhandlere for sine rettigheter, og i 1824 ga russerne alle parter lik rett. Men oteren ble nesten utryddet, og Russlands problemer ble store etter Krimkrigen i 1853–1856, så russiske myndigheter mistet mye av interessen for området.

I 1867 kjøpte USA Alaska, tross motvilje i det amerikanske folk, for 7,2 millioner dollar. Alaska ble i begynnelsen styrt provisorisk, men i 1906 ble en delegat uten stemmerett valgt til Kongressen. I 1912 ble Territoriet Alaska organisert. I 1946 stemte befolkningen for status som stat, og i 1959 ble Alaska opptatt som USAs 49. stat.

Fra midten av 1800-tallet ble det gjort gullfunn i Alaska, og etter hvert fikk man øynene opp for områdets rike naturressurser.

I 1977 var den 1300 kilometer lange oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ferdig, og oljeproduksjon har siden vært et svært sterkt innslag i Alaskas økonomi og næringsliv. Miljøkatastrofen med oljetankeren Exxon Valdez i Prins William-sundet skjedde i 1989.

Etter japanske angrep mot øyer utenfor Alaska under andre verdenskrig begynte amerikanerne å bygge store flyplasser, og under den kalde krigen hadde Alaska stor militærstrategisk betydning.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA