alkekonge

Alkekongen er den minste av alkefuglene. Den er cirka 20 centimeter lang og veier 150–200 gram. Nebbet er mindre og kortere enn hos de andre alkefuglene. Den har også korte bein. Hodet og oversiden er svart, mens brystet og undersiden er hvit.

Alkekonger lager mye lyd. Når de er sammen i hekketiden, flyter lydene sammen i et bråkete kor som kan høres på lang avstand.

Andre alkefugler spiser mest fisk, men alkekongen lever av plankton og andre smådyr i havet, spesielt hoppekreps. Alkekongen har en pose inne i strupen. Der kan den samle masse plankton som den tar med til ungene sine. Alkekongene lever som regel i store flokker.

Alkekongene bæsjer mye der de hekker. I en koloni med 30 000 fugler ble det sluppet 60 tonn bæsj per kvadratkilometer. Bæsjen på hekkeplassene blir til gjødsel for planter som kan vokse på steder det ellers er lite næring.

Alkekongene fra Svalbard overvintrer vestover mot Grønland. Det hender også at noen alkekonger er å se rundt Oslo om vinteren.

Alkekongene hekker i store grupper, kalt kolonier. De holder spesielt til i store hauger og skråninger med stein, men kan også hekke i sprekker og hulrom i bergvegger. De legger bare ett egg som ruges i nesten en måned. Ungen er flygedyktig etter cirka 28 døgn og forlater som oftest kolonien sammen med faren. Han er også sammen med ungen de første ukene den er på havet.

Man vet ikke helt sikkert hvor mange alkekonger som hekker på Svalbard, men antakelig er det mer enn én million par. Til sammen er det registrert rundt 200 kolonier på Svalbard. I hele verden hekker det mer enn 15 millioner par, så alkekongen er en av de vanligste sjøfuglene i verden.

• fugler
• sjøfugler
• hekke
• Svalbard