idrett

Norwegian Bokmål

Etymology

From Danish idræt, from Old Danish idræt, from Old Norse íþrótt.

Noun

idrett m (definite singular idretten, indefinite plural idretter, definite plural idrettene)

1. sport

Derived terms

• friidrett
• idrettshall
• idrettsklubb
• idrettslag
• idrettslig
• idrettsmann
• idrettsutøver
• lagidrett
• skiidrett

References

• “idrett” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• “idrett” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• idrott (non-standard since 2012)

Etymology

From Old Norse íþrótt.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈiːdrɛt/

Noun

idrett m (definite singular idretten, indefinite plural idrettar, definite plural idrettane)

1. sport (any athletic activity that uses physical skills)

Inflection

Historical inflection of idrett

	singular	plural
indefinite	definite	indefinite	definite
1917	idrott m [idrett f]	idrotten [idretta]	idrottar [idretter]	idrottane [idrettene]
1938	idrott m, f; idrett m, f	idrotten; idrotta [idrotti]; idretten; idretta [idretti]	idrottar; idrotter; idrettar; idretter	idrottane; idrottene; idrettane; idrettene
1959	idrett [idrott] m	idretten [idrotten]	idrettar [idrottar]	idrettane [idrottane]
2012 (current)	idrett	idretten	idrettar	idrettane

• Forms in italics are currently considered non-standard.
• Forms in [brackets] were official, but considered second-tier.

Derived terms

• friidrett
• idrettshall
• idrettsklubb
• idrettslag
• idrettsmann
• lagidrett
• skiidrett

References

• “idrett” in The Nynorsk Dictionary.
• “idrett”, in Norsk Ordbok: Ordbok over det Norske Folkemålet og det Nynorske Skriftmålet (in Norwegian Nynorsk), Oslo: Det Norske Samlaget, 1950–2016, →ISBN.